Gud vil ha HELE vårt hjerte!
”Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.” Jesus er klar på at det å følge ham er å oppgi sin egen vilje og 100% følge hans ord, Bibelen. Bibelen er Ordet og sier ”Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.” og ”Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss” og Jesus sier til disiplene sine siste kvelden han er sammen med dem før korsfestelsen: ”Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud.” Han befalte dem også å ”gjøre alle folkeslag til disipler” og ”lære dem å holde alt det jeg har befalt dere.” Et ekteskap fordrer 100% kjærlighet fra begge. Jesus sier klart at ”ingen kan tjene to herrer”, og gjennom hele bibelen blir Guds forhold til sitt folk sammenlignet med et ekteskapelig forhold. Det er ikke tilfredsstillende for en av partene i ekteskap å høre fra den annen at ”jeg elsker deg 99%, men elsker også en annen litt ”. Skal et godt ekteskap fungere må det være 100% fra begge sider. I det Gamle Testamentet sammenligner Gud sitt forhold til folket Israel som en ektemanns forhold til sin kone, og Bibelen forteller oss i Salme 78, 56-58: ”De utfordret og trosset Gud, Den høyeste, og holdt ikke hans bud. De trakk seg tilbake og var troløse som sine fedre, de sviktet, lik en bue som blir slakk. Med sine offerhauger gjorde de ham rasende, med avgudsbilder gjorde de ham sjalu.” I 5. Mos. 32, 16 står det: ”De gjorde ham sjalu med fremmede guder, gjorde ham rasende med det avskyelige.” Det første bud er tydelig: ”Du skal ikke ha andre guder enn meg”. Menigheten er Kristi brud – ser fram til bryllupet. I det Nye Testamente finner vi det samme forholdet mellom Jesus og menigheten, og Paulus skriver i 2. Kor. 11, 2: ”Jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. For jeg har trolovet dere med Én mann, så jeg kan framstille dere som en ren jomfru for Kristus.” Jesus vil ha vår fulle og hele kjærlighet, og derfor sier han til dem som vil bli hans disipler i Luk. 14, 33: ”Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier.” Å være en disippel av Jesus er å være en kristen – det var disiplene som ble kalt kristne. Det er ikke mulig å være frelst eller kalle seg kristen uten å være en disippel. De som tok imot frelse blant de første kristne ble nemlig alle disipler! Det er første steget i fellesskapet med Jesus. Kjærlighet til verden gjør deg til Guds fiende. Det står mange, mange advarsler i de forskjellige brevene om ikke å miste den varme og inderlige kjærligheten til Jesus, og det står slik i Jak. 4, 4-5: ”Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende! Eller mener dere det er tomme ord når Skriften sier: Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd han har latt bo i oss?” Paulus sier det slik i Ef. 5, 5: ”For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse.” Her kaller Paulus grådighet for avgudsdyrkelse, og forteller at de skal kastes utenfor. Vi ser den samme holdning fra Guds side i forhold til oss som kristne som Guds holdning til Israel i det Gamle Testamentet, hvor det står at de ”gjorde ham sjalu med fremmede guder, og gjorde ham rasende med det avskyelige.” Derfor er det så viktig at ikke denne verdens tilbud eller herlighet får tiltrekke oss slik at vi blir ”verdens venn” slik det skrives til de kristne i Jakobs brev. Da blir vi igjen ”Guds fiende” og må løpe til Jesus, bekjenne vår synd og vår avgudsdyrkelse, og bli forenet med Jesus igjen. Jesus skriver selv til menigheten i Efesus i Åp. 2, 4-5: ”Dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før! Ellers kommer jeg til deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om.” Tid for oppvåkning og omvendelse! La oss ydmyke oss for Herren, gi opp vårt eget og legge alt ned for Jesus! Vi ønsker å leve med kjærlighetens flamme brennende, forelsket og overgitt til vår Herre og mester! edit.
0 Comments
Jeg tillater meg å klippe litt fra et innlegg nylig i avisen Dagen av tidligere Japanmisjonær Agnus Sørhus som jeg opplever som svært aktuelt i dag. Han skriver følgende:
I Bibelen min har jeg limt inn et lite sitat i avisen Vårt Land 13/11 2007, sendt inn av Jan Gossner. Det er like aktuelt i dag. Gossner skriver følgende: Rosenius hilsen til Kirkemøtet. Denne teksten av Carl Olof Rosenius ble funnet i en gammel avis under en korkmatte i en stue i By i Dalarne i Sverige. Den sto i Stockholms Tidningar i 1937 og er nå trykket igjen 70 år senere i Oasbladet, som utgis av den svenske Oasebevegelsen. Et viktig budskap som har ligget gjemt i 70 år: ”For en oppstandelse det skulle bli i verden, om man begynte å holde Guds ord for hva det er - Guds ord - den allmektige Skaperens ord og dommer! For en forskrekkelse, for et oppløp det skulle bli, for en ivrig søken etter veien til frelse, om man begynte å holde Guds ord for hva det er -Guds ord! For en fryd og trosvisshet, for en jubel og lovsang, for en styrke i Herren, om alle vakte og troende mennesker virke lig kunne holde Guds ord for hva det er - Guds ord! For en varsomhet og gudsfrykt, for en bønn og engstelse for hvert avvik, om man virkelig holdt Guds ord for hva det er - Guds ord!” Med hilsen Rosenius. Dette er som sagt like aktuelt når det gjelder kirkemøtet 2017,og det er aktuelt i alle lærespørsmål enten det gjelder homofili, eventuelt spørsmål om vielse av homofile, og i spørsmål om livets to mulige utganger og i spørsmål om rettferdiggjørelsen, og hvilke som helst lærespørsmål ellers. Her har jeg lyst til å sitere en annen uttalelse av Rosenius, et sitat ut i fra hukommelsen: «Får Djevelen et menneske bort fra Guds ord, kan han siden få det dit han vil.» Derfor er det så viktig det Rosenius sier i sitatet. Det skulle være særlig viktig å minne om dette når vi i år skal feire 500-årsjubileet for den lutherske reformasjonen. Det minner oss om hvor viktig det er at Guds ord er avgjørende for alle lærespørsmål slik det var for Luther. Det var Guds ord som ga Luther mot og styrke til å stå imot pave kirken, keisermakt og ellers i alle lærespørsmål som ikke var i samsvar med Guds ord. En samvittighet bundet av Guds ord var avgjørende for Luther, og det burde det være også i dag. Agnus Sørhus tidligere japanmisjonær og lærer i teologi Det er underlig å høre både forkynnere og andre snakke om Jesus som en person med tilholdssted på datidens barer og utesteder som ”storeter og vindrikker”! Det er på ingen måte noe som vi finner støtte for i Bibelens beretninger om ham. Tollere og syndere kom til ham i mengder for å høre ham og vende om, slik de også hadde kommet til døperen Johannes. Folk kom til Johannes fra Jerusalem og hele Judea og ”tollere og skjøger, de trodde ham.” Mange vendte om, men da også fariseerne kom sier Johannes til dem: ”Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal unnslippe den kommende vredesdom?” Johannes var forløperen for Jesus og skulle bearbeide grunnen. Bibelen sier ingen steder at Jesus var en ”storeter og vindrikker”, men hans kritikere beskylte ham for det, slik de også beskyldte ham for å drive ut onde ånder ved hjelp av Beelsebul, høvdingen over de onde ånder. (Mark 3,22)
Jesus sammen med omvendte synderne. Jesus besøkte omvendte tollere, og han kalte en toller til å bli en av hans apostler, Matteus, og det står i Matt 9,10: ”Senere var Jesus gjest hjemme hos Matteus, og det kom mange tollere og syndere og satt til bords sammen med Jesus og disiplene.” Fariseerne og de religiøse lederne kritiserte ham for å spise og drikke sammen med tollere og syndere, men Jesus er tydelig på at han ”ikke er kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men syndere." (Luk 5,32) Han besøkte også en overtoller som hette Sakkeus, og han hadde bevist at han gjerne ville se Jesus. Jesus ser ham og sier i Luk 19,5: "Sakkeus, skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg." Han omvendte seg og begynte straks et nytt liv. Jesus var alltid på jakt etter mennesker som ville ut av sitt syndefulle liv. Jesus sammen med fariseerne. Jesus ble også invitert av en fariseer i Luk. 7, og da kom det en kvinne som hadde vært beryktet for et utsvevende liv inn og salvet Jesu føtter med en dyr og kostbar salve. Da sier Jesus til husets herre som hadde invitert ham i Luk 7,46-47: ”Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite." Jesus sier også i Luk 5,32: ”Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men syndere." Det var mange tollere og syndere som fulgte ham for de ønsket å få et nytt liv, men det står ingenting om at de som fortsatt ville leve i sine synder hadde noen relasjon med Jesus. Jesus var tydelig på omvendelsens nødvendighet og sier klart til kvinnen som var grepet på fersk gjerning i hor i Joh 8,11 "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!" Han sier også til mannen han helbredet som hadde vært lam i 38 år i Joh 5,14: "Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg." Det er også interessant det Jesus forteller i beretningen om tolleren og fariseeren i templet. Fariseeren fortalte Gud hvor god han var, men Jesus sier i Luk 18,13-14: ”Tolleren stod langt nede og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: "Gud, vær meg synder nådig!" Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke.” Tolleren ble forvandlet og behøvde ikke å be den samme bønn neste dag – han ble ”rettferdig for Gud”. Jesus besøkte synagogene titt og ofte. Jesus holdt seg ofte i synagogene slik vi ser i Mark 1,21: ”De kom til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og lærte folket.” Da han kom til Nasaret står det at ”han gikk inn i synagogen som han pleide.” Han lærte folket der og han helbredet folk der, selv om ikke alltid fariseerne og lederne likte det. Men han brukte også mye tid til å forkynne under åpen himmel ved Genesaret-sjøen eller i Templet i Jerusalem. Praktiserte jødenes tro, men presiserte at det kun var en ny Åndens fødsel som brakte frelse. Jesus var tydelig på at jødenes ”religion” var den rette, og da han snakker med en samaritansk kvinne utenfor Samaria sier han til henne i Joh 4,21-24: "Tro meg, kvinne, den tid kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet." Jesus kom ikke med en ny religion, men med nytt liv. Han er tydelig på dette når en av de religiøse lederne, Nikodemus, kommer til ham om natta for å vite mer om hva han lærte. Da sier han klart i Joh 3,3:"Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny." Ingen religion kan frelse. Det eneste som gjelder for å bli frelst, få fellesskap med Gud og komme til himmelen er å bli født på ny! Likevel sier til disiplene sine han om fariseerne og de skriftlærde i Matt 23,3: ”Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet.” Det var hykleriet han ville til livs og som han skjelte ut fariseerne for dette i Matt 23,25: ”Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av griskhet og begjær. Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver, de som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet.” Søkte å frelse det som var fortapt! Jesus var kommet for å bringe nytt liv til mennesker – et liv i nært fellesskap med Gud. Bibelen sier til Josef i Matt 1,21: ”Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder." Da døperen Johannes så ham sier han til sine disipler i Joh 1,29: "Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.” Han var kommet for å løse mennesker fra synd og gjøre dem til Guds barn. Det kunne bare skje ved Åndens kraft – født av Den Hellige Ånd – født på ny! Han ville selv bo ved troen i vårt hjerte og bibelen sier i Rom 8,14: ”Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.” Peter bekreftet dette på pinsedag slik det står i Apg 2,38: "Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.” Dette er eneste veien til himmelen og det er eneste veien til fred og fellesskap med Gud. Jeg har skrevet en bok om Jesus som gir en glimrende innføring i Jesu liv og virke slik bibelen forteller. Den heter: Jesus - revolusjonæren som tok et oppgjør med religion! Bestill den på www.mediaforlag.no eller send en epost til janernst@online.no Jeg vil minne om hva Jesus selv ba Johannes skrive til en av de syv menighetene i det andre og tredje kapittel i Johannes Åpenbaring. Alle disse hilsningene fra Jesus selv bør vi lese med stor interesse og med stort alvor. De gjaldt lokale menigheter i det som i dag er Tyrkia, men de har like stor relevans for oss i dag. Les nøye begge kapitlene.
La meg sitere fra Åp 3,1-6: ”Skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjerner: Jeg vet om dine gjerninger. I navnet er du levende, men du er død. Våkn opp, og styrk den rest som er igjen, før den dør! For jeg har funnet at dine gjerninger ikke holder mål i min Guds øyne. Husk hvordan du tok imot og hørte! Hold derfor fast, og vend om! Men hvis du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal ikke vite timen når jeg kommer over deg. Men du har noen få i Sardes som ikke har sølt til klærne sine, og de skal følge med meg i hvite klær, for de er verdige til det. Ja, den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke hans navn ut av livets bok, men kjennes ved hans navn for min Far og hans engler. Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!” Jeg vil gjerne få ønske alle mine venner og kjente et velsignet nytt år 2017. Vi vet ikke hva som møter oss, men når vi har Guds velsignelse har han lovet å beskytte oss om det går ”gjennom ild eller vann!”
Jeg tror Gud har hørt bønn og vil vekke opp Norge, og gi oss innhøstning i denne siste tid. Jesus sammenligner den siste tid med to bibelske tidsepoker – ”som på Noas tid” og ”som i Lots dager”. Det ordet jeg har fått fra Herren er: ”Norge, gjør deg klar til å møte din Gud!” Dette ordet henger sammen med sitatet fra Amos 4,11-12: ”Jeg sendte dere ødeleggelser som da Gud la Sodoma og Gomorra i grus; dere var som en brann, revet ut av ilden. Men dere vendte ikke om til meg, lyder ordet fra Herren. Derfor, Israel, vil jeg gjøre slik med deg. Og fordi jeg vil handle slik, så gjør deg klar, Israel, til å møte din Gud!” Barratt sa: ”Fram til Urkristendommen” og Aril Edvardsens første bok hadde tittelen: ”Med Apostlenes Gjerninger som forbilde!” Jeg tror på en vekkelse i Norge som i Bibelsk tid – med innhøstning av mennesker, men med trengsel og forfølgelse! Reis deg Guds menighet i Norge og innta landet! Herren har hørt de mange bønnerop som er steget opp! Legg til side ditt eget – la Jesus få tak i alt i deg. La Bibelen bli din kjæreste lesning. Lær bibelvers utenat! Bibelen er Gud selv som taler til deg. Ikke bare vær på jakt etter profetiske ord, men 95% av alt det Gud vil si til deg har han allerede sagt til deg – i Bibelen! Praktiser den. Fly fra teologi som ofte prøver å bortforklare det som står, og kommer med utlegninger om at det kan forståes på den eller den måten – La ordet stå for det det er! La Guds Ord få rense deg! Jes 66,2 sier: ”Det er disse jeg ser nådig til: de hjelpeløse som kjenner seg knust og som skjelver for mitt ord.” Ta et oppgjør med all synd og urenhet i ditt liv. Jeg liker den sangen vi ofte sang tidligere: ”Les som det står og tro som det står. Aldri et ord av skriften forgår. Glede og fred i hjertet du får. Tro som det skrevet står.” Summen av Guds Ord er SANNHET! Bibelen forteller oss i Åp 22,12: ”Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning.” Jesus kom til vår jord for 2000 år siden som frelser og forsoner. En som tok straffen for hver synd vi har gjort og forsonte oss med Gud gjennom sitt blod som ble utgytt på Golgata kors.
Jesus har åpnet frelsesdøren for alle mennesker. Han ba oss som er hans disipler å bringe dette budskap til hele verden i Luk 24,46-48: Han sa til dem: "Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette.” Verdens mennesker som ikke har tatt i mot budskapet om Jesus er Guds fiender og har Guds vrede over sine liv, slik Bibelen tydelig sier i Joh 3,36: ”Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham." Derfor har vi fått oppdraget som Paulus forteller oss i 2 Kor 5,20: ”Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!” Gud er på leting og strekker ut sin hånd til forsoning for alle mennesker. Han vil at ”alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhetens erkjennelse”. (1. Tim. 2,4) Han vil at alle mennesker som ennå lever i fiendskap med ham og har hans vrede over deres liv skal ta imot hans forsoning ved omvendelse, tro og dåp. Paulus sier at han selv også var ”vredens barn som de andre” før han fikk oppleve Kristus, men ble født på ny da han møtte Jesus, og fikk oppdraget å føre andre mennesker til forsoning med Gud, bli hans venner og Guds barn, fylt av en ny ånd og et nytt liv på innsiden. Synd drar Guds vrede over oss. Paulus forteller om dette i Kol 3,5-7: ”La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige. Blant dem var også dere den gang dere levde slik.” Det er på grunn av synd at Guds vrede er over dem som ikke er blitt renset i Jesu blod og født på ny, og han forteller de kristne i byen at de også var blant dem som hadde Guds vrede over sitt liv da de levde i synd, men halleluja, nå var de blitt fri fra synden ved troen på Jesus og kunne legge av alt dette. Jesus kommer snart som dommer. Nå kommer han snart tilbake til vår jord igjen, og denne gangen kommer han som dommer, for å ”gjengjelde enhver etter hans gjerning.” Han ser ikke etter fine ord og bekjennelser, men han ser etter fruktene av hver enkelt. Han sa jo selv at vi skal kjenne dem på fruktene, slik vi ser hva slags tre det er på fruktene det bærer. Jesus taler til menigheten i Pergamon og forteller dem at de har gjort bra ting, men det er andre ting som noen i menigheten har gjort galt. Derfor taler ham til dem i Åp 2,16: ”Vend om! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med sverdet som går ut av min munn.” Forkynnelsen var: Dommen kommer – Jesus er redningen.! Bibelen sier at vi skal leve i forventningen av hans komme og være rede. Da Peter kom til de første hedninger (ikke jøder) som ble disipler, så sier han det slik i Apg 10,42-43 ”Han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn." De tok imot og ble fylt av Den Hellige Ånd og fikk nytt liv på innsiden. Da Paulus kom til Athen og forkynte til de avgudsdyrkende menneskene der, sier han det slik i Apg 17,30-31: ”Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde." Frelst av nåde ved tro. Enten det var Peter eller Paulus, så forkynte de alle det samme. Jesus kommer snart for å dømme levende og døde, og Han er den eneste som kan tilgi synd, slik at de kan bli rede til å møte ham. Budskapet er ikke endret, og vi har det samme forsoningens kall å gå med i dag: ”La dere forsone med Gud!” Vi kan ikke frelse oss selv ved gode gjerninger. Dåp og konfirmasjon, gjøre så godt vi kan eller leve etter loven, kan ikke hjelpe. Vi har syndet og er skyldige innfor den levende Gud. Derfor er det bare gjennom å vende om, tro på Jesus og ta imot det nye livet, at vi kan bli forsonet med Gud og rede til å gå med Ham til hans rike når han kommer! Frifunnet på grunn av Jesus! Frelst fra våre synder av bare nåde, og fått hans liv i oss! Vi ønsker å si med Johannes i Åp 22,20: ”Han som vitner om dette, sier: "Ja, jeg kommer snart." Amen. Kom, Herre Jesus!” Det er interessant å lese en del av tilbakemeldingene jeg får hvor det ser ut til at noen tror at fordi Jesus kom og vi har fått oppleve hans nye liv i oss ved forsoningen hans, så gjelder ikke lenger Det Gamle Testamente lengre.
Det må selvfølgelig skyldes at folk ikke leser sin bibel lengre, verken Det Gamle eller Det Nye Testamente, fordi hele Det Nye Testamente refererer jo til Det Gamle, og den eneste Bibelen som de første kristne hadde var jo Det Gamle Testamente. Jesus sa det tydelig og klart i Matt 5,17-19: ”Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå — før alt er skjedd. Om altså noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre dette, han skal være stor i himmelriket.” Han forteller at så lenge den verden består skal loven bestå! Gud har ikke endret mening eller blitt annerledes i Det Nye Testamente. Min Gud er Abraham, Isak og Jakobs Gud og denne Gud var også Jesu Gud og Far som han lærte oss å be til og å frykte og elske. Helt fra Peters første tale etter Åndens utgytelse på Pinsedag og utover i Det Nye Testamente, så brukte de Det Gamle Testamente som utgangspunkt for deres forkynnelse. Paulus skriver til Korinterne og forteller at det som skjedde med Israels folk i Det Gamle Testamente er skrevet for oss som lever i de siste tider. Dette skriver nådens apostel fremfor noen i 1 Kor 10,6-12: ”Disse hendelsene peker fram mot vår tid; de skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, som de hadde det. Dere skal heller ikke bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. For det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og så stod de opp for å danse. Heller ikke må vi drive hor, slik som noen av dem gjorde, så tjuetre tusen mennesker ble drept på én dag. La oss heller ikke utfordre Herren, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av slangene. Og dere må ikke være misfornøyde og klage, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av den ødeleggende engelen. Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!” Paulus skriver også i Rom 15,4: ”Alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir.” Ikke bare noe, men ALT som før er skrevet i Det Gamle Testament er for oss i dag. Derfor er det så viktig at vi leser og tenker over det vi leser der, ellers kan vi ikke lære vår Gud å kjenne slik han virkelig er. Jesus var ikke imot det som Fariseerne og Skriftlærde underviste, men han var rasende over at de ikke levde etter det og var hyklere. Derfor sier han i Matt 23,3: ”Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet.” Paulus sier til sin åndelige sønn, Timoteus, i 2 Tim 3,15-17: ”Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus. Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd. Slik skal det menneske som hører Gud til, settes i rett stand og bli rustet til all god gjerning.” Her skriver han at ALLE skriftene i Det Gamle Testamente er inngitt eller innblåst av Gud og nyttige til å gi opplæring osv. Derfor må vi lese Bibelen fra perm til perm for å bli opplært til å følge Jesus! Den nye pakt som Jesus innstiftet bygger på den samme boka som han selv brukte, men Jesus forklarte at loven ikke har noen mulighet til å frelse oss fra synden! Han sa at den var maktesløs på grunn av vår onde natur, (Rom. 8,2-4) og at vi derfor måtte bli født på ny og få en ny Ånd inne i oss og en ny natur født i oss som gjør at det blir naturlig for oss å ikke synde, men leve i seier dag for dag. Vi kan noen ganger oppleve at vi faller i synd når vi ikke er på vakt, men da forteller Bibelen oss klart og tydelig at ”Dersom vi bekjenner våre synder er Han trofast og rettferdig så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” (1. Joh. 1,9) Det er fint å lese det første og andre kapittelet i 1. Johannes brev for å se helheten i det nye livet med Jesus som begynner ved at vi overgir våre liv til ham, kommer til lyset, og får renset bort alle våre synder gjennom Jesu blod. Jesus endret ikke boken eller kom med en ny bok eller lære – nei, han forteller klart og tydelig kvinnen ved brønnen i Joh 4,22: ”Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.” Hun var Samaritaner, men Jesus forteller at frelsen kommer fra jødene, men det må mer til enn loven – det må et nytt Åndens liv som blir født i oss. Derfor sa Jesus til den jødiske lærde Nikodemus: ”Du må bli født på ny!” og han fortsatte med å si til kvinnen ved brønnen i Joh 4,23-24: ”Den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet." Derfor er det ingen frelse uten en ny fødsel, og den skjer av nåde ved en levende tro på Jesus og mottakelse av Ham som konge og herre i livet. Det er et mirakel som kan skje når vi søker Jesus av hele hjerte og lar han få ta kontroll. Snakk med ham og vend om fra din synd, så vil han fylle ditt indre med sin fred og trygghet som varer til evig tid. Jeg er blitt ganske sjokkert over hvor mange som har blitt smittet av vranglæren om at dersom du engang har blitt frelst, så vil du for alltid være frelst og klar for himmelen, uansett hvordan du lever. Det finnes med andre ord ingen frafalne kristne.
Bibelen er jo tindrende klar på at ikke alle som har hatt troen engang definitivt kommer til å bli frelst en gang. Jesus sier i Joh 10,28-29: ”Jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd.” Jeg priser Gud for denne tryggheten som Jesus gir oss, og ingen kan rive oss ut av fellesskapet med ham og han vil stå med oss hele veien. Det står imidlertid ingen ting om at ikke vi selv kan gå bort fra ham! Det er jo derfor at det igjen og igjen oppfordres i brevene at vi må ”ransake oss selv om vi er i troen, prøv dere selv!” (2. Kor. 13,5) og Jakob sier det på denne måten i Jak 4,8: ”Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn!” Jesus sier jo i Matt 24,13: ”Den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst.” og han taler til menigheten i Sardes slik i Åp 3,5: ”Den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke hans navn ut av livets bok, men kjennes ved hans navn for min Far og hans engler.” Her sier Jesus selv at det er mulig å få sitt navn slettet fra livets bok, og det er jo en alvorlig sak å tenke på for oss alle. Det er jo mange, mange vers om at det er den som holder ut til enden som skal bli frelst. Det er også interessant å se hvordan nådens forkynner fremfor noen, Paulus, skriver til menighetene og det er jo mennesker som har tatt imot livet i Gud, slikkert også fylt med Den Hellige Ånd, men likevel sier han til Korinterne slik i 1 Kor 6,9: ”Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.” Han skriver også til Galaterne slik i Gal 5,18-21: ”Blir dere drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.” Han gjør det klart at det er livet som avgjør og ikke bekjennelsen eller troen alene. Han sier klart i Gal 5,24: ”De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster.” Paulus skriver også til Romerne om at det er de som lever det nye livet i Den Hellige Ånd som er frelst, Guds barn og på vei til himmelen. La meg sitere fra Rom 8,9: ”Men dere er ikke i den syndige natur; dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til.” Og fra v12-14 ”Derfor, brødre, skylder vi ikke den onde natur noe, så vi skulle leve etter den. For hvis dere lever etter den, må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve. Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.” Det er ikke hva jeg mener eller hva andre mennesker mener, men hva Guds Ord sier, som er det avgjørende! Jesus sa selv at det var Ordet som skal dømme oss på den ytterste dag, og vi skal alle stå til regnskap for hva vi har tenkt, sagt og gjort! Om vi har tenkt oss til himmelen en dag, da må vi leve det nye livet, ellers kan vi ikke regne med å bli stående. La meg også ta med hva Johannes skriver i 1 Joh 2,1-6: ”Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. Det som viser oss om vi har lært Gud å kjenne, er om vi holder hans bud. Den som sier at han kjenner ham, men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder hans ord, i ham er kjærligheten til Gud fullendt. Av dette vet vi at vi er i ham. Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde.” Johannes skriver at vi MÅ leve slik Jesus levde. Det er ikke noe vi helst burde eller at det var best om vi gjorde det, men slik det også står i andre oversettelser ”er vi skyldige å leve slik Jesus levde”. Han sier rett ut at ”den som sier at han kjenner ham, men ikke holder hans bud er en løgner!” Det betyr ikke at vi som kjenner ham aldri kan falle i synd, men om vi gjør det står det klart og tydelig i 1 Joh 1,9: ”Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.” Vi trenger å søke inn til Gud hver dag og leve i omvendelse fra ting som Herren måtte vise oss som ikke er rett. Det tragiske er at mange skal bli sjokkert en dag når de skal møte Gud, og oppleve at de ikke er rede til å møte ham. Jesus sa til og med i Matt 7,21-23 ”Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!” Hvor tragisk det må være for forkynnere og mennesker som har profetert og gjort mektige gjerninger i Jesu navn å oppleve en dag at Jesus skal si: ”Bort fra meg, dere som gjør urett!” Jesus sier at det er Åndens frukter i livet som teller og ikke gavene som brukes. På fruktene skal de kjennes, sier han flere ganger. Det er renhet og hellighet som det skrives om når det gjelder å være rede til å møte Gud, og Paulus skriver også slik til Filipperne i Flp 2,12-15: ”Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven! For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje. Gjør alt uten misnøye og innvendinger, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil, midt i en vrang og fordervet slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden.” Når Paulus begynner sitt brev til romerne, legger han grunnlaget for det evangelium som han ikke skammer seg over. Han begynner ikke med nåden, men starter opp med Guds vredesdom over mennesker som lever i synd. Kanskje vi har noe å lære?
Rom 1,16-32: "For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet, av tro og til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Guds vredesdom åpenbarer seg fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud selv har åpenbart det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel gav de ham ikke den ære og takk som Gud skal ha. Med sine tanker endte de i tomhet, og det ble mørkt i deres uforstandige hjerter. De sier de er kloke, men de endte i dårskap, 23 og istedenfor å gi den uforgjengelige Gud ære dyrket de bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbente dyr og krypdyr. Derfor gav Gud dem urenheten i vold, så de i sitt hjertes begjær skulle vanære kroppen sin. For de har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er priset i evighet. Amen. Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier. Fordi de ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.De er fulle av all slags urett, umoral, pengejag og ondskap, av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder og baktalelse, hater Gud og bruker vold, er overmodige og skryter og finner på all slags ondt, de er ulydige mot foreldre, uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. De vet at Guds lov sier at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det." Rom 2,1-2: "Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du så er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du gjør jo det samme selv, og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som gjør slikt." Det er alltid spennende å se når Bibelske profetier blir oppfylt. Tiden nærmer seg når disse ting skjer, og Jerusalem er jo allerede blitt en tumleskål og løftestein. Resten av profetien nærmer seg nok oppfyllelse. Det er spennende tider, og det gjelder å leve tett inntil Herren og midt i Hans vilje for våre liv! Jeg setter inn litt av Skriftens ord fra Profeten Sakarias.
Sak 12,2-10: "Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring. Også Juda må være med og beleire Jerusalem. Den dagen skal det skje at jeg gjør Jerusalem til en løftestein for alle folkeslag. Hver den som prøver å løfte den, skal bare rive seg opp. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot byen. På den dagen, lyder ordet fra Herren, vil jeg slå alle hester med forvirring og rytterne med vanvidd. Jeg vil la mine øyne våke over Juda-ætten og slå alle folkenes hester med blindhet. Da skal høvdingene i Juda si med seg selv: "Jerusalems innbyggere er sterke i sin Gud, Herren, Allhærs Gud." På den dagen vil jeg la høvdingene i Juda bli som en glopanne i en vedhaug og som en brennende fakkel mellom kornband. De skal fortære, til høyre og til venstre, alle folkene rundt omkring. Men folket i Jerusalem skal fremdeles bo trygt i Jerusalem. Herren vil først redde Judas telt, så ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere får større heder enn Juda. Den dagen skal Herren verne dem som bor i Jerusalem. De iblant dem som snubler, skal den dagen være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem. Den dagen skal det skje at jeg prøver å gjøre ende på alle de folk som kommer imot Jerusalem. 10 Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte." |
Proudly powered by Weebly