​Nei, det handler om at Gud ønsker å ha fellesskap med hellige og rene mennesker i all evighet. Mennesker som elsker ham av hele sitt hjerte og hater synd og alt urent. For å fremskaffe slike mennesker måtte han gjøre det mulig for oss å kunne dø fra vårt gamle, medfødte, syndige menneske. Vi er alle født som syndere, og ingen behøver å lære barn å gjøre ondt. Barn er ikke gamle før de er sjalu og sinte, og de må oppdras til å bli gode. Men selv med god oppdragelse klarer vi ikke å leve et hellig liv. Vi skal alle møte Gud som en 100% rettferdig dommer en dag, og får møte straff for det onde og belønning for det gode.
 
Guds løsning var at han sendte sin hellige og syndfrie sønn, Jesus, og lot han ta hele vår synd på seg, bli vår stedfortreder og ta Guds straffedom over vår synd på seg. Det gjorde at vi er fri fra straff, uansett hvor grusomt vi har syndet, om vi er villig til å akseptere Jesu forsoningsverk for oss og ta imot ham som hersker i livet vårt!
 
Men han gjorde mer enn å sone straffen for vår synd! Han døde og stod opp igjen og gjennom hans oppstandelse får vi muligheten til å få del i nytt liv inne i oss ved Den Hellige Ånd. Vi kan ved tro identifisere oss med ham, død med ham, bli begravet med ham i dåpen og stå opp igjen med ham til et nytt og evig liv med ham.
 
På denne måten åpnet Gud en dør for den fortapte menneskeslekt som ved Adams syndefall i Edens hage ble Guds fiender, under Guds vrede og dømt til et evig helvete borte fra ham. Derfor sier Joh. 3,16: ”For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv.”
Gud åpnet muligheten for oss å bli nye mennesker, syndfrie og rene, med en ny guddommelig natur inne i oss, født av Guds sæd og han har gitt oss Hans egen Hellige Ånd som gjør det naturlig for oss å hate synd og leve hellig. Ingen blir hellig i det øyeblikket de dør! Det må vi oppleve FØR vi dør, for bibelen sier at uten helliggjørelse skal ingen se Gud.
 
Muligheten til å dø fra vårt syndige liv og få nytt liv i Jesus ved Hans Ånd er Guds gave til oss mennesker. Det er Guds store nåde mot menneskeheten at han åpnet porten til himmelen for alle! Jesus sa at porten er trang og veien smal, men den er ÅPEN, Halleluja! Det er bare EN mulighet og det er Jesus. Han sa selv: ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg!” Gi opp ditt selvstrev, vend om og ta imot Guds gave, og du vil OPPLEVE nytt liv komme inn i deg! Det er det evige liv sammen med Jesus! Det er evangeliet!

​Guds Ord er levende og kraftig! Det er Gud som selv taler gjennom sitt ord, og derfor kan vi aldri diskutere eller argumentere med det! Det ER sannheten, verken mer eller mindre. Det er mange som lytter til andre røster som vrir og vrenger på ordet. Noen tror mer på det de opplever som Jesus i sitt hjerte enn de tror på det skrevne og levende Guds Ord som er oss gitt, og hvor ”hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse . . .” Dette skrev Paulus i det siste brevet vi har av ham som vi har i Bibelen til sin disippel Timoteus.
 
Nå taler Gud til oss fra himmelen!
Det er derfor viktig at vi lytter nøye etter hva Gud taler til oss. Han talte i den gamle pakt med kraft og autoritet, men Bibelen sier at han nå taler fra himmelen! Det er alvorlig hvordan Bibelen selv beskriver dette i Hebr 12,25: ”Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte sitt ord her på jorden, slapp ikke unna. Enda mindre skal vi gjøre det dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.” og videre i  Hebr 12,28-29: ”Siden vi altså får et rike som ikke kan rokkes, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt. For vår Gud er en fortærende ild.”
 
Gud hater synd og vil rense våre liv så vi kan være klar for himmelen.
Han var en skremmende Gud da han åpenbarte seg for Moses og Israels folk ved Sinai, men han er enda mer skremmende i dag – en fortærende ild! Derfor står det også i Hebr 12,4-8: ”I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet. Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg. For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar seg av. At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far? Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.” Hvor viktig det er at vi frykter, elsker og ærer ham som vi alle en dag skal møte ansikt til ansikt!
 
Gud tukter oss om vi ikke vil ta imot opplæring fra ham.
Da Johannes så ham sier han i Åpenbaringsboken: ”falt jeg som død ned for føttene hans.” Bibelen forteller at vi ikke må flekke til våre klær med synd eller urenhet, men ”jage etter helliggjørelse”. ​Bibelen kalte barn som ikke tok imot tukt for uekte. Vi ønsker ikke å være ”uekte barn”, nei, vi er villig til å ta imot tilrettevisning, tukt og opplæring. Det står om Jesus at han ”lærte lydighet av det han led!” Om Jesus trengte å lære lydighet, så trenger vi det langt mer. La oss innvie oss til Herren i denne tiden, legge av alt som forstyrrer vårt fellesskap med Gud. 

Da jeg var i bønn i starten av dette året kom et ord fra Bibelen til meg: ”Gjør deg klar, Israel, til å møte din Gud!” (Amos 4,12) Det kom tydelig til meg at dette gjaldt Norge. Gud har vært nådig og barmhjertig mot vårt land, gjort det til et av verdens beste land å leve i og gitt oss en oljerikdom som nesten ingen andre.
 
Likevel er vi tilbake til før-kristen tid hvor uønskede barn ble satt ut til ulvene, bare at de nå drepes helt lovlig på våre sykehus. Gud har skapt livet, og bibelen gir mange eksempler på at Gud utvelger mennesker allerede mens de er i mors liv. Vi dyrker livet mer enn vi dyrker Gud, og Guds levende ord er ikke lenger retningsgivende, til og med for det vi kaller kirken. Ekteskapet mellom mann og kvinne som er innstiftet av Gud for trygghet, glede og forøkning av menneskeslekten er borte, og i stedet blir det som Bibelen kaller ”avskyelig” forfalsket til å kalles ekteskap. Gudsfrykten er borte i vårt land, og Kol 3,6 forteller oss at ”Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige.” De fleste i vårt land lever sitt liv uten noen som helst tanke på Gud eller evigheten.
 
Det er tid for oss alle å søke Gud og vende om fra vår synd og urett. Jeg tror vi står innfor dramatiske begivenheter, men også vekkelse. Den første menighet ble født i kamper og vanskeligheter, forfølgelser og drap, men masse mennesker vendte om fra sin synd, og søkte Gud i sitt liv.
 
”Alle mennesker må dø én gang og siden komme for dommen”, sier Bibelen i Hebr. 9,27. Er du rede til å møte Jesus ansikt til ansikt? Han er den som er utsett av Gud til å komme for å dømme levende og døde. (Apost. 10,42) Vi må alle stå til regnskap for våre liv for ham, enten vi liker det eller ikke. Om vi ikke har fått våre synder tilgitt og renset bort ved tro og overgivelse til ham, har vi ingen redning. Han ser etter frukten som vår tro har gitt i våre liv, og Paulus sier det slik i Rom 14,12: ”Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap for Gud.”  Det er kun Jesu blod som sonoffer for oss som kan rense oss, og det får vi ta imot av bare nåde ved tro. Har vi gjort det så får vi et nytt liv som hater synd og urenhet. Nåden viser seg i våre liv slik Paulus skriver i Tit 2,12: ”Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er!”
 
Jeg opplever klart at tiden er kort, og la oss søke Gud i bønn i denne tiden. Bibelen forteller igjen og igjen om vårt møte med Jesus som i Hebr 4,13: ”Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.” Jeg vil oppmuntre deg til å gi deg helt til Herren og følge Han og Hans ord. Les Bibelen – ikke bare for å få et ord til oppmuntring – men for å forstå hans vilje med deg! Han elsker deg når du søker ham, og vil lønne deg rikelig både her i tiden og i evigheten.

Det har vært mange innlegg på min Facebook-side hvor flere er svært opptatt av at om de engang har tatt imot Jesus og er født på ny, så er de 100% sikret evig herlighet! Helt uten betingelser. Jeg finner absolutt ikke at det stemmer med Bibelens budskap. For meg er Bibelen min Fasit – ingen pave eller teologisk professor har verdi om det ikke klart stemmer med det skrevne ordet – Skriften!
 
La meg først av alt slå fast at jeg tror av hele mitt hjerte at vi blir frelst av nåde ved tro på Jesus Kristus, og at det gjør oss både rettferdige og hellige innfor Gud og gir oss det nye, evige livet, og retten til en evig herlighet. Vi kan ikke legge noe til eller trekke noe fra det som Jesus har gjort, og alle våre gode gjerninger kan ikke frelse oss. Loven er utgått på dato som frelsesgrunnlag for både jøde og hedning, men Gud har ikke endret mening og lovens krav har han lagt ned i menneskene og deres samvittighet, endog de som aldri har hørt evangeliet, iflg. Rom. 2. Bibelen er også helt klar på at Gud skal dømme oss etter våre gjerninger og ikke etter vår tro og bekjennelse. Jesus sa klart at det er på frukten at treet skal kjennes, og at tro uten gjerninger er en dø tro uten noen frelsesgrunn.
 
Når det er sagt, så tror jeg utfra Bibelens vitnesbyrd at det er mange som engang har opplevd det nye livet i Gud som ikke blir stående i troen, og fristelser og forførelser får dem bort fra det. Om synd kommer inn i livet kan det ikke nytte å bekjenne at en fortsatt er i Kristus. Det er kun en ekte anger og omvendelse som kan gi oss Gudslivet tilbake.
 
Dette opplever jeg bestrides av mange, som skriver og forkynner at om en har tatt imot Jesus engang som frelser, så er en garantert en evig frelse, uansett hvordan man fører sitt liv. Jeg forstår at mange av dem som forfekter dette mener at det som er skrevet i Bibelen før ca. år 62 har full verdi, fordi da fikk Paulus en ny åpenbaring om hemmeligheten. Når jeg nå begrunner hvorfor jeg tror det er mulig å falle fra og gå fortapt selv om en har hatt livet i Gud, så vil jeg først ta for meg de skriftstedene som er fra brevene etter år 62. Det er følgende: Kolosserbrevet, Efeserne, 1. og 2. Timoteus og Filipperbrevet. Jeg tror ikke at disse brevene har større verdi enn resten, men jeg kan jo begynne her. Jeg skal i en senere blogg ta for meg de mange andre stedene i Nye Testamente som skriver om dette.
 
Mange steder i Det Nye Testamente er det klare formaninger om å holde ut, bevare sin kledning ren, arbeide på sin frelse, ikke synde og ikke falle fra troen. Det fortelles også om mange som var falt fra troen. La oss se hva Bibelen, vår fasit i dette spørsmålet:
 
Efeserbrevet har en lang liste av synder som de må holde seg borte fra, og ender slik i
Ef 5,5-6: ”For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i umoral eller er pengegrisk og altså dyrker en avgud, skal få del i Guds og Kristi rike. La ingen narre dere med tomme ord! For det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige.” Han skriver til troende mennesker i en menighet og er tydelig på at de ikke må la seg narre til å tro at alt er OK om de lever i disse synder.
 
Til Filippermenigheten skriver han slik i Flp 2,12-13: ”Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven! For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.” En klar formaning om å frykte og skjelve for Gud og de hadde Guds Ånd som gjør det naturlig for dem å gjøre Guds vilje.
Paulus kommer med et personlig vitnesbyrd og sier i Flp 3,10-11: ”Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik idet jeg dør som han — måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!” Han tar ikke lett på sin egen trygghet, men vil gjøre alt for å oppnå den.
I Flp 3,17-19 sier han: ”Ha meg som forbilde, dere også, og se på dem som følger det eksempel vi har gitt dere. Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen, de har magen til gud og setter sin ære i det som er en skam for dem, og de er bare opptatt av jordiske ting.” Her skriver han til troende i en menighet og forteller at noen som lever feil ender i fortapelsen. Der formaner ham dem i Flp 4,1 om å stå fast: ”Derfor, mine elskede brødre, som jeg lengter etter, min glede og min æreskrans, stå fast i Herren, mine kjære!”
 
Også de troende i Kolossæ formaner ham til å bli stående i troen slik vi leser i Kol 1,22-23: ”Men nå har han forsonet dere med seg selv, da Kristus led døden med sitt jordiske legeme. Hellige, uten feil og uangripelige ville han stille dere fram for seg. Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og faste, uten å la dere rokke i det håp som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det.”
 
Til sin medarbeider og sønn i troen, Timoteus, skriver han i 1 Tim 1,18-19: ”Min sønn Timoteus, å forkynne dette er den oppgave jeg overgir deg, i samsvar med de profetord som før er talt til deg. Ved dem skal du stride den gode strid, i tro og med en god samvittighet. Noen har kastet fra seg den gode samvittighet og har lidd skibbrudd på troen.” Han forteller alvorlig om to som har mistet sin tro på grunn av det de hadde gjort.
Han formaner Timoteus videre i 1 Tim 4,1: ”Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter.”
Han sier rett ut at ”noen skal falle fra troen.” og videre i 1 Tim 5,6: ”Den som bare vil nyte livet, er levende død.” Han sier også i 1 Tim 5,8: ”En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.” og i 1 Tim 5,15: ”Noen har allerede vendt seg bort og fulgt Satan.”
Han skriver videre til Timoteus om rikdommens farer i 1 Tim 6,10: ”For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.” Han forteller ham at ”mange er ført vill og er kommet bort fra troen!”
På slutten av brevet skriver han igjen om noen som har ”forvillet seg bort fra troen” i 1 Tim 6,20-21: ”Kjære Timoteus, ta vare på det som er overgitt deg! Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakk og fra innvendingene fra den såkalte erkjennelse; med urette bærer den dette navn. Visse folk har bekjent seg til den og har forvillet seg bort fra troen. Nåden være med dere!”
 
Dette er bare noen utdrag fra de brevene som er skrevet etter år 62, og jeg skal avslutte denne første blogg om dette med et par sitat fra det som sannsynligvis er det siste brevet han skrev til Timoteus, og han skriver her i 2 Tim 2,12: ”Holder vi ut, skal vi også herske med ham. Fornekter vi, skal han fornekte oss. ” Han oppmuntrer Timoteus til å holde ut og få ”herske med ham”, men gjør det klart at om vi fornekter, så må han også fornekte oss. Han sier også i 2 Tim 2,24-26: ”Han skal være en god lærer, og selv kunne tåle ondt, og med mildhet vise til rette dem som sier imot. For kanskje vil Gud en gang gi dem omvendelse, så de lærer sannheten å kjenne. Da kan de våkne av rusen og komme seg ut av snaren som djevelen har fanget dem i, så de må gjøre hans vilje.” Han forteller at de som har vendt seg bort og kommet i snaren, de kan komme til omvendelse igjen.
 
Det er masser av formaninger til både jødekristne og hedningkristne i resten av Det Nye Testamente, og det skal jeg gjennomgå i en blogg om et par dager. Men bare utfra det jeg allerede har skrevet her, skulle det være en sterk advarsel om å våke og be, leve ut livet i Kristus og følge ham hver dag. Han støter aldri noen bort som vil følge ham, og ingen andre kan rive oss ut av hans hånd, slik Jesus sier i Joh. 10. La meg også sitere Rom 8,35-39: ”Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. Men i alt dette vinner vi full seier ved ham som har elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.”
Det finnes ingen ytre krefter som kan rive oss bort fra Jesus, dersom vi er villige til å bevare ham som Konge og Herre i våre liv. Det er bare når vi selv gir etter for fristelser og lyster at det dreper vårt liv i Jesus, slik som det står i Jak 1,12-15: ”Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: "Det er Gud som frister meg." For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død.”
 
Gud velsigne deg til å stå fast i et rent og hellig liv helt til enden, for ”uten helliggjørelse skal ingen se Gud”.  Det er kun Jesus i oss som kan gjøre dette livet slik Paulus sier: ”Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.”

Det var en trist opplevelse å lese artikkelen i avisen Dagen om Kyvik den 4. juli i år. Det er skremmende hvordan bibelske sannheter mistolkes og at det som jeg og masser av kristne med meg opplever som herlige og viktige sannheter, skaper traumer.
 
De første kristne valgte først av alt å bli disipler – en som etterfølger sin Mester i alt. Det finnes ingen annen vei til Gud Far enn Jesus, og Jesus var helt klar på at ”ingen kan bli min disippel uten at han oppgir alt.” Det å bli ”korsfestet med Kristus”, bli begravet med ham i dåpen og oppstå med Ham til et nytt liv er jo et utfordrende krav, men det er også vår eneste mulighet. Grunnlaget for å kunne leve dette livet er den nye fødsel som forandrer oss fra innsiden. Det høres ut som Kyvik har forsøkt å leve opp til dette i egen kraft, og da blir det jo umulig.
 
Det nye livet er Åndens liv inne i oss som gjør at Gud tar over og ”gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.” Bibelen bruker sterke uttrykk for å beskrive grunnlaget for dette nye livet, og Peter sier at vi får del i ”guddommelig natur” når vi flyr bort fra fordervelsen i verden, og Johannes sier ”den sæd Gud har lagt ned i ham, blir i ham; han kan ikke lenger synde, fordi han er født av Gud.” Det er en sterk opplevelse å se mennesker oppleve denne forvandlingen fra å elske et liv i synd til å plutselig elske å lese i bibelen, gå på bønnemøter og vitne om Jesus. Det er selvfølgelig valg som må tas, og det blir fall på veien, men det bekjennes og kontakten med Ånden gjenopprettes.
 
Jeg er vokst opp i en aktiv kristen familie, og det var helt naturlig å snakke om himmel og helvete, også da jeg var barn. For meg var det en herlig trygghet å vite at Jesus så meg over alt, og at han alltid var min støtte. Jeg visste at han las mine tanker, ja, han visste endog tallet på mine hodehår. Dette var min glade ballast i ungdomstiden som holdt meg på rett kurs, og det var jo overhode ikke skremmende. Jeg visste at om jeg forkastet Jesu som Herre ville jeg går fortapt, men jeg hadde bestemt meg for at jeg ville være med Jesus i all evighet!
 
Alle mennesker er født som syndere, og har ingenting godt i seg selv. Det er jo helt klart i Guds Ord, men likevel har vi alle naturlige talent som vi kan bruke til Guds ære. Det handler egentlig om hvem som vi velger skal være vår Herre. Uten ham er vi fortapt, enten vi liker det eller ikke, og enten vi tror det eller ikke.  Vi klarer ikke i vår egen kraft å gå imot de syndige tendenser som vi er født med, men det er her Ånden i det nye livet gjør underverker. Paulus sier at loven var maktesløs på grunn av vår onde natur, men Åndens nye liv gjør at ”lovens krav blir oppfylt i oss, vi som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden.” Vi er helt og fullt avhengig av Guds nåde til dette, og Paulus forteller oss at ”hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster, og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er.”
 
Gud er både bokholder og dommer og vi skal alle møte ham ansikt til ansikt for å gjøre regnskap. Han har gitt Jesus oppdraget å dømme, og han dømmer 100% rettferdig – ikke etter vår menneskelige humanistiske målestokk, men etter sitt ord. Bibelen forteller oss i Hebr 4,12: ”Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer.” Bibelen gjør det klart at dommen kommer, og vi som kristne skal også for Kristi domstol, og hele verden skal samles for den store hvite trone hvor noen skal gå inn til herligheten, mens Jesus skal si til de andre: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.”
 
Det finnes ingen annen Gud enn Bibelens Gud! Å løsrive Gud eller Jesus fra Hans Ord og be til ham eller bli velsignet av ham, er ren avgudsdyrkelse. Jeg tror at den største avguden i verden i dag ikke er Allah eller Buddha, men oss selv. Vi lager Gud i vårt eget bilde og snakker med ham og ber til ham, tenner lys for ham i ærbødighet, og lytter til ham i vårt indre. Dessverre er det nok ikke Bibelens Gud som svarer, men vår  egen avgud. Det siste Johannes skrev i sitt første brev var: ”Mine barn, vokt dere for avgudene!”
 
La meg avslutte med å si at jeg tror det er sunt for barn som er kommet til en viss alder å høre om en rettferdig Gud som dømmer og er allestedsnærværende. Bibelen er klar på at ”gudsfrykt er begynnelsen til kunnskap” og også at ”gudsfrykt er begynnelsen til visdom”. Å få et bilde av Gud som en gammel bestefar som bare er nådig og velsigner og som ubetinget elsker oss, er for det første vranglære, men også svært usunt for unge som skal velge godt eller ondt. Gudsfrykt behøver ikke være noe skremmebilde, men en sunn frykt for å gjøre imot Guds vilje i sitt ord, og at det får ødeleggende konsekvenser både i dette livet og i det kommende.

Det er selvfølgelig riktig at det er ting som ikke er like klart i skriften, men om vi tror på hele Bibelen blir det faktisk ganske samstemmig. Forskjellene kommer når vi aksepterer noe i Bibelen og ignorer andre. Som du vet jobber jeg i mange land, og har Bibelen på mange språk. Når helt nye leser Bibelen på sitt språk, er det interessant at de vesentlige læresetninger blir de samme. Luther kom et langt stykke på vei med sitt fokus på "Skriften alene" som den høyeste autoritet.
 
Jeg blir skremt når jeg leser hvordan noen deler opp Bibelen, og holder seg heller til Paulus enn til Jesus. Det er rett og slett forførelse og vranglære. Evangeliet er definitivt det samme, og Paulus sitt evangelium var "Jesu Kristi Evangelium" som han flere ganger poengterer. Det var dette han kalte for MITT evangelium. Det forkynte han både til Efeserne, Korinterne og Galaterne og hele veien til Roma.
 
Når han skriver til Romerne sier han det slik i Rom 1,1: ”Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium,” og v. 16-17: ”Jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.” Han gir også tydelig uttrykk for at det samme evangeliet gjelder både jøder og hedninger.
 
Når han skriver til Galaterne og refser dem for å gå til loven og omskjærelsen, så er han svært radikal mot dem som har et ”annet evangelium” enn det han hadde fått gjennom åpenbarelse, og han skriver i Gal 1,6-8: ”Det undrer meg at dere så raskt vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og til et annet evangelium, men det finnes ikke noe annet, det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han!” Han sier i Gal. 1,12 om dette: ”For jeg har ikke mottatt det, heller ikke har jeg lært det fra noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.”
 
Dette evangeliet beskriver han til Korinterne slik i 1 Kor 15,3-6: ”For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.”
 
Når han er tilbake i Israel etter sine misjonsreiser og sitter fengslet forklarer han dette for kong Agrippa slik i Apg 26,19-20: ”Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske synet. Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.” Han er helt tydelig på at det er det samme evangelium han forkynner både til jøder og hedninger.
 
Det er dette budskapet som Jesus gav oss befaling om å forkynne til alle folk i misjonsbefalingen og det står slik i Luk 24,46-47: "Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem.” Budskapet om omvendelse som grunnlag for tilgivelse gjelder både i Jerusalem og til alle folkeslag! Det er masse andre bibelsteder også som bekrefter det.
 
I Efeserbrevet er Paulus ekstra klar på at det ikke er forskjell på jøder og hedninger, og han sier det slik i Ef 2,14-16: ”For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet.” Han sier videre i Ef 3,5-6: ”Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet.” Han gjør det helt klart at vi har samme arv, samme kropp og samme løfte som jødene på grunn av evangeliet.
 
Forholdet mellom jødene og oss som kristne tar jo Paulus for seg i detalj i Romerbrevet 9. til 11. kapittel.  Han gjør det helt klart at vi ikke har fått et nytt ”oljetre”, men vi er av nåde blitt podet inn i det ”jødiske” treet, og fått del i velsignelse. La meg sitere hva han sier fra Rom 11,1: ”Jeg spør så: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme.” og fra Rom 11,17-18: ”Noen av greinene er nå brukket av, og du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant greinene og har fått sevje fra roten sammen med dem. Men innbill deg ikke at du er bedre enn greinene! Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.” og fra Rom 11,28-29: ”På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.”
 
Jesus forkynte evangeliet om riket for Israel og for hele verden. Bibelen er tydelig på at det budskapet som Jesus forkynte evangeliet om riket slik det står i Matt 4,23: ”Siden dro Jesus omkring i hele Galilea; han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage hos folket.” Dette evangeliet om riket skulle også forkynnes for hedningene slik det står i Matt 24,14: ”Dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.” De tolv apostlene hadde jo fått klar beskjed i Matt 19,28: "Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer.” Dette er riket for Israel og for alle frelste fra hele verden, og det er naturlig at disiplene var interessert i når dette skulle begynne slik det står i Apg 1,6: ”Mens de var sammen, spurte de ham: "Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?" Engelen Gabriel hadde jo også sagt til Maria før hun fødte Jesus i Luk 1,31-33: ”Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme." Dette ble ikke oppfylt da Jesus var her første gang, men Bibelen er klar på at han skal regjere hele verden fra Jerusalem når han kommer tilbake.
 
Da blir det ikke bare de tolv apostlene som skal sitte på troner og regjere sammen med Jesus, men også ”de som holder ut til enden” og ”den som seirer” og lever for Jesus, slik det står om de i hedning menigheten i Laodikea i Åp 3,21: ”Den som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.” Paulus skriver også om dette til Timoteus i 2 Tim 2,12: ”Holder vi ut, skal vi også herske med ham. Fornekter vi, skal han fornekte oss.” Da Johannes fikk åpenbaringen står det også om dem som har del i oppstandelsen i
Åp 20,4: ”Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år.” og v.6: ”Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.”
 
Det er virkelig skremmende når noen sier at de velger å følge Paulus på bekostning av resten av Bibelen. Paulus advarer jo sterkt om de som holder seg til ham eller Apollos eller andre, og ikke til Kristus, og spør i 1 Kor 1,13: ”Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus' navn? Er Kristus blitt delt?” Det er summen av Guds Ord som er sannhet, og ikke noen oppdiktet nådeperiode fra ca. 62 e.Kr. De som leser Bibelen direkte, og den alene ute i Afrika eller ellers, vet jo ikke om noen slike årstall!
 
Jesus er i himmelen nå sammen med de mange frelste som har dødt og er der. Han kommer imidlertid snart tilbake slik Paulus selv skriver i 1 Kor 15,51-52: ”Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet.” Han sier ofte i Bibelen at Jerusalem med Sion er HANS by og han har gitt den til Israel for alltid, slik det står i Sal 132,13-14: ”For Herren har utvalgt Sion, henne vil han ha til bolig: "Dette skal alltid være mitt hvilested, her vil jeg bo!” Herfra skal velsignelse gå ut til hele verden og etter at han har utryddet de ugudelige skal han herske over Fredsriket sammen med sine apostler og de hellige som skal herske med ham i tusen år. Jeg gleder meg til å være med vår Frelser og Herren Jesus Messias der, og etter dette kommer det nye himler og en ny jord hvor rettferdighet bor. Nå har vi blitt levende i vår ånd med Kristus slik Paulus sier i Ef 2,6: ”I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.” Det er herlig å oppleve å være forent med Jesus i vår ånd, men enda herligere når vi skal se ham som han er og bli ham like.
 
Jeg vil til slutt oppmuntre alle til å lese Bibelen grundig fra perm til perm. Ikke bare plukke ut et vers her og der til velsignelse, men se sammenhengen og den er gitt oss for at vi skal lære å kjenne Gud og Jesus.

Jeg hadde gleden av å være tilstede på møtet onsdag formiddag i Sarons Dal hvor temaet var ”Budskapet om Jesu gjenkomst”. Det var prisverdig å sette opp dette temaet, og interessant å høre de forskjellige innleggene i samtalen. Som jeg ofte har opplevd de senere år når dette tema kommer på banen, er talerne svært opptatt med å fortelle forsamlingen at dette er et trøstens budskap og det er viktig at ingen må la seg skremme.
 
Jeg er fullt klar over at Paulus skriver til Tessalonikerne ”Trøst da hverandre med disse ord!” med direkte tale til menigheten, og da er selvfølgelig dette en stor trøst. Jesus sier også direkte til sine disipler i Luk 21,28: ”Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.” For dem som er klar og venter på Jesus så er dette et jubelbudskap, men for dem som ikke har sin sak i orden med Gud vil dette være en forferdelig dag. Jeg tror det er viktig å være ærlig i forhold til dette. De fleste stedene hvor dette omtales i bibelen, er det en sterk advarsel og alvorlig tale om å gjøre seg rede til denne dagen.
 
Jesus sier mer i Lukas 21 og jeg siterer fra vers 25-26: ”Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes.” Noen vil trøste seg med at vi når dette skjer er vi som menighet rykket bort, men det sier Jesus ingen ting om her. Han avslutter med å si til sine disipler i Luk 21,34-36: ”Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.” Det var altså ikke BARE et trøstens budskap, heller ikke for hans disipler, men en tydelig og inderlig advarsel om å være rede.
 
Jesus sier til hans disipler i Matteus: ”Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.” og ”Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen.” Han sier også i Markus: ”Vær på vakt og våk! For dere vet ikke når tiden er inne.”, ”Våk da! For dere vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om kvelden, midt på natten, ved hanegal eller om morgenen.”, ”Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!” og  ”Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.”
 
I Lukas sier Jesus: ”Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere.” Når vi leser i brevene finner vi mange andre advarsler som dette, som ”Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke faller ut av deres faste stand. La dere ikke rive med og bli ført vill av mennesker uten noe holdepunkt.”, ”Vær på vakt, så dere ikke mister det dere har vunnet med arbeidet deres, men får full lønn.”, ”Fordi dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte.” og ”Hold dere i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn, som gir dere evig liv.”
 
I Åpenbaringsboken sier Jesus det selv på følgende måte: ”Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar fra deg din krone!” og ”Se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne boken."
Jeg tror det er svært viktig å holde budskapet om Jesu snare gjenkomst levende, og det er viktig å forstå at samtidig som det blir herlig å rykkes i sky for å møte ham er det dramatiske ting som skjer når han kommer. Vi leser for eks. i Joel 3 følgende: ”Larm og atter larm i Dommens dal, for Herrens dag er nær i Dommens dal. Sol og måne svartner, og stjernene mister sin glans. Herren skal brøle fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem, himmel og jord skal skjelve. Men Herren er et vern for sitt folk, en borg for Israels barn.” og ”da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land og kastet lodd om mitt folk, de ga en gutt for en hore og solgte en jente for vin, og den drakk de opp.”
 
Budskapet om at Jesus er oppstanden og kommer igjen som dommer var budskapet til forkynnerne i Apostlenes gjerninger. Peter forkynte det i Kornelius hus (Ap.10,42). Paulus forkynte det til Athenerne i Ap. 17,31, til Feliks i Ap. 24,25, og Bibelen sier i Hebr 9,27: ”Alle mennesker må dø én gang og siden komme for dommen.” Hovedbudskapet til Hans Nielsen Hauge var at dommedag er nær og dere må omvende dere. Det samme var grunnbudskapet i vekkelsesforkynnelsen som forvandlet både England og Amerika. Den kanskje mest kjente talen til den kjente forkynneren Jonathan Edwards hadde tittelen: ”Syndere i hendene til en sint Gud!” Gud hater fremdeles synd, men kaller mennesker til omvendelse ”fra solens oppgang til den nedgang.” Vi er fremdeles kalt til å være ”utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!” (2. Kor 5,20)
 
Ønsker vi virkelig vekkelse igjen i landet vårt? Da må vi løfte fram vekkelsens budskap, og ikke tro at vårt moderne budskap er så mye bedre. Vekkelseshistorien viser oss hva som har forvandlet land og folk, og hvorfor ikke ydmyke oss og lære av budskapet i Apostlenes gjerninger, Hans Nielsen Hauge og de mange som brakte evangeliets budskap med forvandlende kraft til vestens nasjoner? Budskapet om Jesu gjenkomst og dommen som da lød trenger å løftes fram også i dag med stor frimodighet og styrke!

​Jesus kom for med sitt eget blod å kjøpe seg en evig brud! Han betalte en høy pris ved å utgyte sitt dyre og hellige blod på korset, smake helvetes adskillelse fra Gud, bli gjort til synd for oss og bryte dødens makt ved å stå opp fra det døde og gi oss derved et evig liv i fellesskap med Gud! Hvilken frelse Jesus brakte!
 
Paulus oppsummerer sitt evangelium for Korinterne på denne måten i 1 Kor 15,1-8: ”Jeg kunngjør for dere, brødre, det evangelium jeg forkynte dere, det dere har mottatt og står på. Gjennom det blir dere frelst, hvis dere holder fast på det ordet jeg forkynte — så sant dere ikke forgjeves er kommet til tro. For først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han stod opp den tredje dag etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. Deretter viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste, men noen er døde. Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster.”
 
Dette er et herlig budskap for en fortapt menneskehet! Jesus kom ikke bare for å velsigne oss og gi oss et nytt liv her i fred med Gud, nei, Joh. 3,16 forteller at poenget var å få et evig liv! Dette livet kan by på store utfordringer, forfølgelse, trengsler og alle slags vanskeligheter, men det betyr så lite. Vi er fremmede og utlendinger som ser fram til at vår Frelser skal komme og bringe oss hjem til vårt rette hjemland. Paulus sier det slik i 1 Kor 15,19: ”Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette liv, er vi de ynkeligste av alle mennesker.” Han opplevde hva Jesus lovte sine disipler siste kvelden de var samlet i Joh 16,33: ”Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!"
 
Mange er så opptatt av å få et bedre liv her og nå, men det viktige er å forstå at vi har et evig håp! Derfor er det aller viktigste for oss i dette livet å sørge for å være rede hver en tid og stund. Vi vet ikke når han kommer og Paulus sier i versene over om evangeliet: ”Gjennom det blir dere frelst, hvis dere holder fast på det ordet jeg forkynte – så sant dere ikke forgjeves er kommet til tro!” Hvor tragisk det er med mennesker som ”forgjeves er kommet til tro”, mennesker som har hatt en levende tro, men som har blitt lunkne, likegyldige og døde i sin tro.”
 
Bibelen taler mye om at det skal komme forførelser i den siste tid, forkynnere som taler fred, fred, men det er ingen fred. Når du lever med et trygt håp, har troens visshet om det evige livet, kjenner at Jesus lever i ditt indre, da kan du med frimodighet møte vanskeligheter i dette livet! Sannheten er at om du har et herlig håp for din morgendag, da har du også en god dag i dag! Ta vare på den gode og intime kontakten med Jesus, lengselen etter å møte ham og frykten for å såre Den Hellige Ånd som bor i deg! Da vil halleluja-ropet ligge på din tunge og du kan fryde deg uansett hva du møter.

​Er det noe som vi bør lære og feire i forbindelse med 500-års jubileet for Luthers modige opprør mot Den Romersk Katolske kirkes lære og praksis, så er det hans klare poengtering av ”skriften alene” som grunnlag - fasit, for hva en kristen menighet må stå for. Bibelen er Guds ord – og Guds ord kan ikke diskuteres om det er sant og riktig. I det øyeblikk vi trekker i tvil klare uttalelser fra skriften enten fra Det Gamle eller Det Nye Testamente, har det ingen hensikt å drøfte ting lengre. Jesus var selve ORDET (GT) som ble menneske og vandret blant oss.
 
Vi ser forskjellig på ting i Skriften.
Jeg innser mer enn gjerne at det kan være ting vi kan oppfatte litt forskjellig, som for eksempel dåpens form og innhold. Jeg har ikke noe problem med å snakke med mennesker som oppfatter ting annerledes, men i det øyeblikket noen sier: ”Jeg ser at det står der, men jeg vil ikke følge det” da er det fånyttes å fortsette en diskusjon. En 100% undergivenhet i forhold til det vi kan lese klart i Ordet er en forutsetning. Vi kan selvfølgelig ikke trekke vers ut av sin sammenheng og skal være forsiktig med å bygge en lære på noe som skrives bare en eneste gang i Skriften. Bibelen taler om at en sak skal stå fast på to eller tre vitners ord.
 
Homofili er synd – verken mer eller mindre.
At menn hadde homofile tanker, legninger eller hva man vil, også på Bibelens tid er vi alle innforstått med. Derfor er jo Bibelen så tindrende klar både i Det Nye og Det Gamle Testamente på at Gud hater og avskyr homofili. Det er imidlertid ikke den eneste synd som Gud hater – han hater all synd, og Paulus sier at hor generelt er i en særklasse når han skriver til korinterne i 1. Kor. 6, 18-19: ”Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp. Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.” Her tar Paulus et klart oppgjør med å besøke prostituerte, men også med annet seksuelt samliv utenfor ekteskapet som for eksempel samboerskap.
 
Mennesker i menigheten og utenfor.
Jeg har ingen problemer med å være glad i verken homofile eller andre syndere som mennesker. Vårt kall er å hjelpe alle syndere til å bli forsont med Jesus Kristus som kan frelse og sette mennesker fri fra synd og gjøre dem til nye mennesker. Ingen kan klare det på egen hånd, men ved å ta imot Jesus som Herre og Mester i livet blir vi født på ny! Da sier Bibelen at vi får en ny ånd inne i oss som ønsker å gjøre og leve ut Jesu vilje. Det er umulig for loven, og derfor sier Paulus klart i Romerbrevet 8 at det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av vår onde natur, det gjorde Gud ved å gi oss sin Ånd. Han sier at livets Ånds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov, slik at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.
 
   Paulus forklarer vårt forhold til dem som kaller seg troende og kristne, og de som ikke har kommet til tro. Det finnes ikke noe tilgivelse eller liv i Gud uten omvendelse, men de som ikke ennå har tatt imot Jesus lever i synd som vanlige mennesker. Vi kan ikke dømme disse, forteller Paulus i 1. Kor. 5, 10-13: ”Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller er grådige, eller er ransmenn og avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med. Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme? Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!” Han sier videre i 1. Kor. 6, 9-11: ”Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.”
 
Kan han ikke lese innenat?
Et av mine barnebarn ble både forundret og forvirret når presten på stedet mente at de som lever som homofile også kan være kristne. Han hadde lest i Rom. 1 om de mange synder som menneskene borte fra Gud drev, og en av disse var menn som ble opptent i sin lyst etter hverandre så de ”drev skammelig utukt med menn”. Her står det klart at de som driver den slags fortjener døden. Likevel gjør de det og gir sin støtte til andre som gjør det. Som 16-åring sier han til meg da disse spørsmål kom opp: ”Kan ikke presten lese innenat? Det står jo helt tydelig!”
 
Hvis ikke Bibelen er fasit – hva har vi da å holde oss til?
Som kristne har vi ingen annen fasit enn Guds eget ord. Om vi ikke 100% tar Bibelen på alvor som Guds ord, da er det kun menneskelige tolkninger om åndelige ting. Da vil det være det ene teologiske fakultet mot et annet, og alt vil flyte i forhold til hva som er allment aksepterte folkemeninger. Er dette en holdbar framtid? Vi vet at vi alle må møte Gud ansikt til ansikt og han skal ”få fram i lyset det som er skjult i mørket , og avsløre hjertets tanker.” (1. Kor. 4, 5) Jesus sa: ”Ordet som Jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.” (Joh. 12,48) Det ser ut for meg at det er på vei et stort skille i kristenheten i dag. Det er kristne som vil stå 100% på Bibelens ord fra perm til perm, og de som vil bygge på teologiske meninger og analyser. Jeg ønsker å fortsette og bruke Bibelen som min fasit for liv og lære, og jeg håper og tror at det er mange som vil fortsette den holdningen som Luther var villig til å dø for, og som Hans Nielsen Hauge fikk gå igjennom fengsel og tortur for. Det er her kampen står i dag, og å røre ved Bibelen som fasit er virkelig å tråkke på og forakte reformasjonens fundament.

18. april markerer årsdagen for et betydningsfullt vendepunkt i verdenshistorien. Reformasjonen ble ledet av menn med sterk tro, dyp overbevisning, stor intelligens, høy moralsk standard og enormt mot. Høyt over alle disse flotte reformatorene, står Martin Luther fram som den mest modige, kontroversielle og innflytelsesrike reformator som noen gang har stått fram.
 
I møte med sin dødsdom
Da Luther ble innkalt til Worms, regnet han med at han fikk sin dødsdom. Han insisterte på at hans medarbeider, Philip Melanchthon, skulle bli igjen i Wittenberg. "Min kjære bror, hvis jeg ikke kommer tilbake, hvis mine fiender slår meg i hjel, må du fortsette med vår undervisning og bli stående fast i sannheten. Hvis du bare overlever så vil min død ikke bety mye." Luther i Worms var 37 år gammel. Han hadde blitt bannlyst av paven. Luther må ha husket at martyren, John Hus som levde et århundre før, hadde reist til Constance med en keiserlig beskyttelse, men det reddet ham ikke.
 
Besluttsomhet
Luther sa: "Selv om Hus ble brent, så ble sannheten ikke brent og Kristus lever fortsatt . . . Jeg skal reise til Worms, selv om det er så mange djevler der som takstein på husene." Luthers reise til Worms var som en seiersparade. Skarer av mennesker stod langs veien og jublet for mannen som hadde våget å stå opp for Tyskland imot paven.
 
Ført fram for keiseren
Onsdag 17. april kl. 16 stod Luther foran herskerne av Det Hellige Romerske riket. Karl V, keiser av Det Hellige Tysk-Romerske riket, hersket over alle de Østerrikske områder foruten Spania, Nederland, og en stor del av Italia og Amerika. Bare 21 år gammel, hersket Karl V over et område større enn noen annen mann siden Karl den Store. Midt i pomp og prakt i dette keiserlige samvær, stod keiserens trone på en forhøyning. Det ble flankert av spanske riddere i skinnende rustninger, 6 prinser, 24 duker, 30 erkebiskoper og 7 ambassadører.
 
Konfrontasjon
Luther ble bedt om å verifisere om bøkene på bordet var hans skrifter. Da Luther bekreftet dette, var det en av offiserene som spurte Luther: "Ønsker du å trekke dem tilbake eller følger du dem og vil fortsette å stå ved dette?" Luther hadde kommet dit med en forventning om en mulighet til å diskutere spørsmålene, men det ble gjort klart for ham at ingen debatt ville bli tolerert. Keiserens embetsmann befalte ham å fornekte alle hans skrifter. Luther ba om mer tid, slik at han kunne svare på spørsmålene uten å skade Guds Ord og uten fare for hans sjel. Keiseren ga ham 24 timer.
 
En avgjørende dag
Neste dag, torsdag 18. april mens solen gikk ned og fakler ble tent, ble Luther vist inn i den avgjørende samlingen. Han ble igjen spurt om han ville fornekte det han hadde skrevet. Luther svarte at noen av hans bøker underviste i etablert kristen lære om tro og gode gjerninger. Han kunne ikke fornekte denne aksepterte kristne lære. Andre av hans bøker angrepet pavedømmet og å trekke tilbake disse ville være å oppmuntre til tyranni og å dekke over det onde. I den tredje kategorien av bøker, hadde han skrevet svar til personer som forsvarte pavedømmet og i disse innrømmet Luther at han hadde skrevet for strengt. Sensor var ikke fornøyd: "Du må gi et enkelt, tydelig og riktig svar . . . vil du fornekte eller ikke?"
 
En kristen overbevisning og sterkt mot
Luthers svar, først gitt på latin og deretter gjentatt på tysk, rystet en hel verden: "Hvis jeg ikke er overbevist av Skriften eller av et klart resonnement om at jeg tar feil - for paver og kirkekomiteer har ofte feilet og motsagt seg selv – så kan jeg ikke trekke noe tilbake, for jeg er underlagt Bibelen som jeg har sitert fra og min samvittighet er fanget av Guds Ord. Det er farlig og utrygt for vår frelse å gjøre noe imot ens egen samvittighet. Til dette hjelp meg Gud. Amen”.
 
Standhaftig
Midt i den sjokkerende stillheten, brøt det ut begeistrede bifallsrop for denne modige mannen som hadde våget å stå opp imot keiseren og paven. Luther snudde seg og forlot domstolen. Mange tyske adelsmenn dannet en sirkel rundt Luther og eskorterte ham trygt tilbake til hans innkvartering.
 
Bannlyst
Keiseren var rasende. Men kurfyrsten Fredrik III av Sachsen insisterte på at Karl V skulle respektere den garantien han hadde gitt for ikke å skade Luther. Karl V raste mot "denne djevelen i munkedrakt" og utstedte ediktet av Worms, som erklærte Luther fredløs, og befalte at han skulle arresteres og drepes som en ”kjetter”.
 
Kidnappet
Da Luther reiste tilbake mot Wittenberg, forkynte han i byene langs ruten. Under et av dem stupte plutselig væpnede ryttere ut av skogen, snappet Luther fra sin vogn og dro ham bort til Wartburg slott. Denne kidnappingen hadde blitt arrangert av Prins Frederick i all hemmelighet for å bevare Luthers liv. Til tross for keiserens dekret som var klart om at den som hjalp Luther skulle bli utsatt for tap av liv og eiendom, så risikerte kurfyrsten Frederick sin trone og sitt liv for å beskytte sin pastor og professor.
 
Fortsetter . . .
Jeg vil skrive litt mer om et par dager om følgende av disse dramatiske begivenhetene, og hva de kan bety for oss i dag.