Guds godhet og Guds strenghet!

Rom. 11, 20-22: «Vær ikke overmodig, men frykt Gud! Sparte han ikke de naturlige greinene, skal han heller ikke spare deg. Så ser du at Gud er både god og streng – streng mot dem som er falt, men god mot deg dersom du holder fast på hans godhet. Ellers blir også du hugget av. Men også de andre skal bli podet inn dersom de ikke holder fast på sin vantro.»
 
Jesus åpenbarte Gud for oss.
Gjennom sitt liv, sin forkynnelse og sine gjerninger åpenbarte Jesus Gud for oss mennesker. Han refererte stadig til Det Gamle Testamente og beretningene der og fortalte at Moses og profetene hadde skrevet om ham. Faktisk har alle bøkene i GT referanser til Jesus som Messias. 
 
I bibelstedet over sier Paulus at Gud er «både god og streng». Bibelen er klar på at nettopp fordi Gud er god og hellig, så hater han synd og han raser over ugudelige og vil straffe dem. Jesus levde også ut dette i sin tjeneste. 
 
Han hadde medfølelse og omsorg.
Han var øm og kjærlig i noen situasjoner som for eks. da han så folket i Matt. 9, 35 flg. : «Da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få.» 
 
Det samme ser vi der vi leser om hvordan han tok hånd om barna i Mark. 10, 13-16: «De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.»
 
Han ble rasende over urenhet.
Men vi ser også hvordan Jesus ble rasende når han så hvordan de handlende gjorde templet urent. Både i starten på sin gjerning og i slutten tok han et alvorlig oppgjør med det. Vi kan lese i Luk 11, 15-17: «Da de kom inn i Jerusalem, gikk Jesus opp på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og han ga ingen lov til å bære noe med seg over tempelplassen. Og han lærte dem: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.» 
 
Full av tilgivelse, men også krav om hellighet.
Jesus viste nåde til de ydmyke og var streng med selvrettferdige. Når vi leser om kvinnen som var tatt på fersk gjerning i hor, sier han i Joh. 8, 11: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» Han tilgav henne, men var klar på at hun ikke måtte fortsette i synden. Jesus kom for å løse mennesker fra synd, og er klar på viktigheten av hellighet. 
 
Han la listen høyt helt fra starten av sin tjeneste, hvor han forsterker loven i Gamle Testamente ved å gjøre det til en like stor synd å se på en kvinne med begjær som å drive hor med henne, og gjør det å hate en person til en like stor synd som å drepe ham. Han avslutter med å si i Matt. 5, 48: «Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.»
 
Jesus er også tydelig på hvor alvorlig synd er i livet, da han treffer mannen han helbredet ved Betesda-dammen. Han hadde vært lam i 38 år og var nå frisk. Jesus treffer ham og sier i Joh. 5, 14: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» 
 
Forklarer at Gud bruker helvete for sin straff.
Jesus snakker også klart om viktigheten av å frykte Gud og alvoret med å leve i synd. Matt. 10, 28 sier: «Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.» Gud er hellig og derfor vil han straffe synd på den mest grusomme måte. Det er hans rettferdighet som gjør at han ikke kan se mellom fingrene med den minste urenhet, verken i tanker, ord eller gjerninger. Det var langt viktigere å ha sin sak i orden med Gud og trygghet innfor evigheten enn å ha det bra her i livet. Slik sier han det i Mark. 9, 43-44: «Hvis din hånd fører deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet, enn å ha to hender og komme til helvete, inn i ilden som aldri skal slokkes, hvor deres mark ikke dør, og ilden ikke slokkes.»
 
Guds godhet krever en alvorlig straff.
Det var mange som fulgte Jesus i Galileas byer da de så hans helbredelser og mirakler, men når han talte alvorlig til dem om omvendelse ville de ikke. Han er også tydelig på hvilken straff de pådro seg i Matt. 11, 20-24: «Da begynte Jesus å refse de byene hvor han hadde gjort de fleste av sine mektige gjerninger, fordi de ikke hadde vendt om: «Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerningene som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyros og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om i sekk og aske. Men det sier jeg dere: Tyros og Sidon skal slippe lettere på dommens dag enn dere. Og du, Kapernaum – skal du bli opphøyd til himmelen? Nei, til dødsriket skal du støtes ned! Dersom de mektige gjerningene som er gjort hos deg, hadde skjedd i Sodoma, ville byen ha stått den dag i dag. Men det sier jeg dere: På dommens dag skal Sodoma-landet slippe lettere enn du.» Han truer også disiplene med alvorlige følger om de ikke omvender seg slik det står i Luk. 13, 4-5: «Eller de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem, mener dere at de var mer skyldige enn alle de andre som bor i Jerusalem? Slett ikke! Jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.»
 
Bare Gud er god!
Jesus forteller at det kun er en som er god, og det er Gud. Han gjør det i samtale med en som søker det evige liv i Mark. 10, 17-22: «Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.» Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.»
 
God belønning og grusom straff.
I lignelsen han forteller om mannen som dro utenlands og overlot sin eiendom til tre tjenere, så viser han litt av Guds godhet og Guds strenghet. De to som hadde forvaltet sine talenter godt, de ble rikelig velsignet, men til den ene som hadde gravd ned sitt talent sier han i Matt. 25, 26-30: «‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.»
 
I samme kapittel 25 i Matteus forteller Jesus også at det er ham som er utsett til å være dommer, og hans dom vil dele menneskeheten i to flokker. En på hans høyre og en på hans venstre side. De som hadde fulgt hans befaling og tjent sine medmennesker, de fikk budskapet: «‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.» og de som hadde vært late og ikke levd som hans disipler, de fikk budskapet: «Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.»
 
Jesus forteller om en nøyeregnende Gud som belønner det gode og straffer det onde. Selv et glass vann gitt til en disippel skal gi lønn i evigheten, men sier også: «Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag.»
 
Hva tenker vi om Bibelens Gud?
Jeg har trukket fram noe fra Jesu liv som viser hvordan han åpenbarte Gud for datiden. Ofte får vi en forståelse i dag om at Gud er bare god, og det er han, men ikke i vår humanistiske forståelse av hva det er å være god. Han er også streng, som Paulus sier, og når nabofolkene hørte om Israels Gud, beskriver de ham slik i 5. Mos. 10, 17: «Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og skremmende Gud som ikke gjør forskjell og ikke lar seg bestikke.» 
 
Dette er den Gud som Jesus presenterte, Abraham, Isak og Jakobs Gud. Han har ikke forandret seg, men er og blir den samme til evig tid. Han er alltid god, for han er 100% rettferdig i alle sine dommer. Han elsker sitt folk av hele sitt hjerte og han hater synden og alle som lever i den, slik det står i Salme 5, 5-7: «Du er en Gud som ikke tåler urett. Ingen onde får bo hos deg. Ingen hovmodige får tre fram for dine øyne. Du hater alle som gjør ondt, du gjør ende på dem som taler løgn. Herren avskyr drapsmenn og svikere.»
 
Hvordan skal vi forholde oss til Gud som er god og streng.
Det er bare en måte vi kan oppleve hans godhet på - det er å dø fra oss selv og motta Jesu liv i oss ved Den Hellige Ånd. Han vil leve sitt liv igjennom oss og gjøre at vi også hater synd og elsker Guds ord med Jesu bud og lover. Av hjertet har vi forkastet djevelen med alt hans vesen og har overlatt kontrollen til Hans Ånd. Paulus sier i Rom. 8, 14: «Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.» La oss gi fullstendig slipp på vårt eget og leve ut Gal. 2, 20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.» Det er livet som er verd å leve og det varer evig!