Elsker Gud synderne?

​Jeg har fått en del reaksjoner på talen jeg la ut fra møtet i Maran Ata Templet i Mandal, hvor jeg nevner at det blir helt feil å si at ”Gud hater synden, men elsker synderen”. Tidligere har jeg sagt det mange ganger selv og  noen tror at det står i bibelen. Det gjør det ikke, og tenker vi igjennom denne setningen, så er det jo helt feil. Gud kan ikke skille synderen fra synden. Da kunne han jo ta synderen til himmelen og sende synden til helvete?
 
De to alternativene Jesus beskriver.
Når et menneske lever i synd er vedkommende under Guds dom, og om han fortsetter slik til han dør, så blir han blant dem som Jesus skal tale til som han sier i Matt. 25, 41: ”Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.” Jesus er tydelig på at menneskene kan være under Guds velbehag eller under Guds vrede, slik det står i Joh. 3,36: ”Den som tror på Sønnen har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.”
 
Gud har bevist sin kjærlighet til menneskene ved Jesu forsonende død!
Da Adam og Eva hadde falt i synd kom straks Gud der og ropte på Adam: ”Hvor er du?” Gud ønsker fellesskap med menneskene, men kan ikke ha fellesskap med mennesker som har synd i sitt liv. Derfor måtte han jage Adam og Eva ut fra hagen, og sette sine Kjeruber og luende sverd for å vokte hagen, så de ikke kunne kom inn der igjen. Gud kunne ikke uten videre tilgi dem og glemme! Det måtte sonoffer som kunne ta straffen for synden, men Gud hadde en plan og sa til slangen at kvinnens ætt skal knuse ditt hode! Det var i Jesus at Gud skulle gjenopprette hans fellesskap med menneskene.
 
I det Gamle Testamente innførte Gud et utførlig system med ofringer som skulle sone forskjellige typer av synder, og ”uten at blod blir utøst er det ingen som får tilgivelse.” Da Jesus snakket med Nikodemus forteller han om Israels folk i ørkenen som ble bitt av slanger, og da Moses ropte til Gud om hjelp, fikk han beskjed om å henge opp en kopperslange på en stang, og alle som så på slangen ble frisk igjen fra slangebittet. Joh. 3,14-16 sier: ”Slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Gud har bevist sin kjærlighet til menneskene ved at han ofret sin egen, enbårne sønn, Jesus Kristus, og lot han smake helvetes kvaler for oss, slik at veien til fellesskap med Gud og himmelen – det evige liv – kunne åpnes for oss.
 
Løsningen er å bli født på ny ved Den Hellige Ånd.
Det finnes ingen tilgivelse hos Gud utenom Jesus, og det er kun gjennom Han at vi kan bli Guds barn og arvinger til det himmelske, evige riket. Gud åpnet veien til åndssamfunn med ham gjennom Jesus, ved at han gjorde det mulig å bli født på ny! Nikodemus hadde problemer med å forstå dette i Joh. 3, men Jesus forklarer ”Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.” Jesus sier det også til den samaritanske kvinne i Joh. 4 på denne måten: ”Den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.”
 
Gud søker og lengter etter fellesskap med mennesker.
På grunn av deres synd ble Adam og Eva Guds fiender og fremmede for felleskap med ham. Gud begynte allikevel på sin frelsesplan, og utvalgte Abraham til å bli et pakts folk gjennom Isak, Jakob og hans 12 sønner. Han utvalgte Israels folk til å være hans eget folk og forbilde på det folk av hedninger som han skulle utvelge seg gjennom Jesus. Paulus skriver til de kristne i Efesus som ikke var jøder og sier det slik: ”Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet. Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær.” (Ef. 2, 12-17)
 
Han forteller at vi var ”langt borte”, ”utestengt” og ”uten håp og uten Gud”.  Det var et fiendskap som skilte oss fra Gud. Dette fiendskapet mellom oss og Gud var det som drepte dette fiendskapet da Jesus død på korset, vi kunne ”komme nær på grunn av Kristi blod”. Det forteller oss at mennesker som ikke er født på ny og har Jesus i hjertet, er Guds fiender. Det er derfor Paulus ber oss som ”utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!” (2. Kor. 5,20). Forsoning er tilgjengelig for alle syndere som vil kapitulere, omvende seg fra sin synd, og gjøre Jesus som Herre i livet.
 
Gud har bevist sin kjærlighet til alle gjennom Jesus!
Paulus forklarer det på denne måten i Rom. 5,8-10: ”Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!” Paulus sier det slik i Ef. 2, 3: ”vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.”
 
Han forteller at han som alle andre uten Jesu liv i seg, var av naturen vredens barn. Han var på vei til vredens dom slik han skriver i Rom. 2, 5-6: ”Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom. Han skal lønne hver og en etter det han har gjort.”
 
Jesus gråter og lengter etter at synderne skal vende om!
Gud vil ALLE menneskers frelse, og han ønsker ikke at noen skal havne i helvete en dag. Han hadde talt og forkynt i Jerusalem, men de ville ikke ta imot, og i Luk. 19, 41-42 står det: ”Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine.” Om du som leser dette ennå ikke har tatt imot Jesu forsoning og derfor er Guds fiende med hans vrede over ditt liv, så skal du vite at Han står med åpne armer og lengter etter fellesskap med deg. Jeg tror han også gråter over deg og kaller deg til fellesskap og evig liv. Det finnes ingen synd som er for stor. Om det så var Hitler eller Stalin som angret sin synd og vendte om, så ville det vært nåde for dem. Din synd er allerede sonet gjennom Jesu blod, og du kan rope på Ham i dette øyeblikk, snu ryggen til synden og djevelen, og oppleve å bli født på ny gjennom å ta imot Ham som Herre i ditt liv. Han sier det slik i Joh. 1,12-13: ”Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.”
 
Vil Jesu forsoning automatisk frelse alle mennesker?
Bibelen er helt klar på at det ikke er noen automatikk i forsoning med Gud. Gud er fremdeles en ”fortærende ild” (Heb. 11,29) mot all synd og urett og det finnes ingen tilgivelse hos ham uten gjennom omvendelse og tro på Ham. Det er helt gratis, utelukkende av nåde, men det må mottas av hver enkelt. I lignelsen Jesus forteller i Luk. 15 om sønnen som reiste hjemmefra og levde i synd og fornedrelse, stod faren hele tiden med en åpen favn. Det var imidlertid ikke til noen hjelp for sønnen, før ”han kom til seg selv” og innså at det beste var å gå hjem. Jesu kjærlighet er alltid tilgjengelig, men den er ikke uten betingelse. Noen sier at Jesus elsker oss betingelsesløst, men det er jo egentlig meningsløst. Da ville han selvfølgelig frelse alle! Jesu kjærlighet er tilgjengelig for alle til alle tider, men overalt er det en betingelse om tro og omvendelse.
 
Jesus søker alle mennesker – også i dag.
Da Jesus gikk omkring i Israel som menneske sier han det slik i Luk. 19,10: ”For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.” Jesus søker fremdeles, og det står også i Salme 50,1: ”Den Mektige, Herren Gud, har talt og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang.” Han kaller på alle mennesker nå, for ”han vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.” (1.Tim. 2, 4)
 
Jesus skal dele menneskeheten i to flokker.
Jesus delte i Matt. 25, 40 flg. nasjonene i to grupper, evig liv og evig pine. Bibelen er klar på at livet har to utganger – det er ingen mellomting. Vi har fått det livet vi har nå til å avklare hvor vi skal tilbringe evigheten. Jesus har åpnet veien for alle til himmelens herlighet med ham, men om mennesket ikke ønsker å ta imot den utstrakte hånden, så kan Jesus ingen ting gjøre uten å dømme en rettferdig dom til helvete. Jesus er en rettferdig dommer og kan ikke se mellom fingrene med synd. Derfor er det i dag to slags mennesker i verden, slik Bibelen sier i Joh. 3,36: ”Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.” Enten har du Jesus i ditt hjerte som Herre og Mester i livet, eller du har Guds vrede over livet. Enten er du Guds barn, født på ny ved Den Hellige Ånd, eller du er djevelens barn på vei til et brennende helvete sammen med din mester og herre. Valget er ditt og mitt, og veien til Guds herlige liv er åpnet for alle! Gi Gud ditt liv og Han gir deg Sitt liv!