Engang frelst betyr ikke at du alltid forblir frelst

Det har vært mange innlegg på min Facebook-side hvor flere er svært opptatt av at om de engang har tatt imot Jesus og er født på ny, så er de 100% sikret evig herlighet! Helt uten betingelser. Jeg finner absolutt ikke at det stemmer med Bibelens budskap. For meg er Bibelen min Fasit – ingen pave eller teologisk professor har verdi om det ikke klart stemmer med det skrevne ordet – Skriften!
 
La meg først av alt slå fast at jeg tror av hele mitt hjerte at vi blir frelst av nåde ved tro på Jesus Kristus, og at det gjør oss både rettferdige og hellige innfor Gud og gir oss det nye, evige livet, og retten til en evig herlighet. Vi kan ikke legge noe til eller trekke noe fra det som Jesus har gjort, og alle våre gode gjerninger kan ikke frelse oss. Loven er utgått på dato som frelsesgrunnlag for både jøde og hedning, men Gud har ikke endret mening og lovens krav har han lagt ned i menneskene og deres samvittighet, endog de som aldri har hørt evangeliet, iflg. Rom. 2. Bibelen er også helt klar på at Gud skal dømme oss etter våre gjerninger og ikke etter vår tro og bekjennelse. Jesus sa klart at det er på frukten at treet skal kjennes, og at tro uten gjerninger er en dø tro uten noen frelsesgrunn.
 
Når det er sagt, så tror jeg utfra Bibelens vitnesbyrd at det er mange som engang har opplevd det nye livet i Gud som ikke blir stående i troen, og fristelser og forførelser får dem bort fra det. Om synd kommer inn i livet kan det ikke nytte å bekjenne at en fortsatt er i Kristus. Det er kun en ekte anger og omvendelse som kan gi oss Gudslivet tilbake.
 
Dette opplever jeg bestrides av mange, som skriver og forkynner at om en har tatt imot Jesus engang som frelser, så er en garantert en evig frelse, uansett hvordan man fører sitt liv. Jeg forstår at mange av dem som forfekter dette mener at det som er skrevet i Bibelen før ca. år 62 har full verdi, fordi da fikk Paulus en ny åpenbaring om hemmeligheten. Når jeg nå begrunner hvorfor jeg tror det er mulig å falle fra og gå fortapt selv om en har hatt livet i Gud, så vil jeg først ta for meg de skriftstedene som er fra brevene etter år 62. Det er følgende: Kolosserbrevet, Efeserne, 1. og 2. Timoteus og Filipperbrevet. Jeg tror ikke at disse brevene har større verdi enn resten, men jeg kan jo begynne her. Jeg skal i en senere blogg ta for meg de mange andre stedene i Nye Testamente som skriver om dette.
 
Mange steder i Det Nye Testamente er det klare formaninger om å holde ut, bevare sin kledning ren, arbeide på sin frelse, ikke synde og ikke falle fra troen. Det fortelles også om mange som var falt fra troen. La oss se hva Bibelen, vår fasit i dette spørsmålet:
 
Efeserbrevet har en lang liste av synder som de må holde seg borte fra, og ender slik i
Ef 5,5-6: ”For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i umoral eller er pengegrisk og altså dyrker en avgud, skal få del i Guds og Kristi rike. La ingen narre dere med tomme ord! For det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige.” Han skriver til troende mennesker i en menighet og er tydelig på at de ikke må la seg narre til å tro at alt er OK om de lever i disse synder.
 
Til Filippermenigheten skriver han slik i Flp 2,12-13: ”Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven! For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.” En klar formaning om å frykte og skjelve for Gud og de hadde Guds Ånd som gjør det naturlig for dem å gjøre Guds vilje.
Paulus kommer med et personlig vitnesbyrd og sier i Flp 3,10-11: ”Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik idet jeg dør som han — måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!” Han tar ikke lett på sin egen trygghet, men vil gjøre alt for å oppnå den.
I Flp 3,17-19 sier han: ”Ha meg som forbilde, dere også, og se på dem som følger det eksempel vi har gitt dere. Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen, de har magen til gud og setter sin ære i det som er en skam for dem, og de er bare opptatt av jordiske ting.” Her skriver han til troende i en menighet og forteller at noen som lever feil ender i fortapelsen. Der formaner ham dem i Flp 4,1 om å stå fast: ”Derfor, mine elskede brødre, som jeg lengter etter, min glede og min æreskrans, stå fast i Herren, mine kjære!”
 
Også de troende i Kolossæ formaner ham til å bli stående i troen slik vi leser i Kol 1,22-23: ”Men nå har han forsonet dere med seg selv, da Kristus led døden med sitt jordiske legeme. Hellige, uten feil og uangripelige ville han stille dere fram for seg. Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og faste, uten å la dere rokke i det håp som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det.”
 
Til sin medarbeider og sønn i troen, Timoteus, skriver han i 1 Tim 1,18-19: ”Min sønn Timoteus, å forkynne dette er den oppgave jeg overgir deg, i samsvar med de profetord som før er talt til deg. Ved dem skal du stride den gode strid, i tro og med en god samvittighet. Noen har kastet fra seg den gode samvittighet og har lidd skibbrudd på troen.” Han forteller alvorlig om to som har mistet sin tro på grunn av det de hadde gjort.
Han formaner Timoteus videre i 1 Tim 4,1: ”Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter.”
Han sier rett ut at ”noen skal falle fra troen.” og videre i 1 Tim 5,6: ”Den som bare vil nyte livet, er levende død.” Han sier også i 1 Tim 5,8: ”En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.” og i 1 Tim 5,15: ”Noen har allerede vendt seg bort og fulgt Satan.”
Han skriver videre til Timoteus om rikdommens farer i 1 Tim 6,10: ”For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.” Han forteller ham at ”mange er ført vill og er kommet bort fra troen!”
På slutten av brevet skriver han igjen om noen som har ”forvillet seg bort fra troen” i 1 Tim 6,20-21: ”Kjære Timoteus, ta vare på det som er overgitt deg! Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakk og fra innvendingene fra den såkalte erkjennelse; med urette bærer den dette navn. Visse folk har bekjent seg til den og har forvillet seg bort fra troen. Nåden være med dere!”
 
Dette er bare noen utdrag fra de brevene som er skrevet etter år 62, og jeg skal avslutte denne første blogg om dette med et par sitat fra det som sannsynligvis er det siste brevet han skrev til Timoteus, og han skriver her i 2 Tim 2,12: ”Holder vi ut, skal vi også herske med ham. Fornekter vi, skal han fornekte oss. ” Han oppmuntrer Timoteus til å holde ut og få ”herske med ham”, men gjør det klart at om vi fornekter, så må han også fornekte oss. Han sier også i 2 Tim 2,24-26: ”Han skal være en god lærer, og selv kunne tåle ondt, og med mildhet vise til rette dem som sier imot. For kanskje vil Gud en gang gi dem omvendelse, så de lærer sannheten å kjenne. Da kan de våkne av rusen og komme seg ut av snaren som djevelen har fanget dem i, så de må gjøre hans vilje.” Han forteller at de som har vendt seg bort og kommet i snaren, de kan komme til omvendelse igjen.
 
Det er masser av formaninger til både jødekristne og hedningkristne i resten av Det Nye Testamente, og det skal jeg gjennomgå i en blogg om et par dager. Men bare utfra det jeg allerede har skrevet her, skulle det være en sterk advarsel om å våke og be, leve ut livet i Kristus og følge ham hver dag. Han støter aldri noen bort som vil følge ham, og ingen andre kan rive oss ut av hans hånd, slik Jesus sier i Joh. 10. La meg også sitere Rom 8,35-39: ”Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. Men i alt dette vinner vi full seier ved ham som har elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.”
Det finnes ingen ytre krefter som kan rive oss bort fra Jesus, dersom vi er villige til å bevare ham som Konge og Herre i våre liv. Det er bare når vi selv gir etter for fristelser og lyster at det dreper vårt liv i Jesus, slik som det står i Jak 1,12-15: ”Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: "Det er Gud som frister meg." For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død.”
 
Gud velsigne deg til å stå fast i et rent og hellig liv helt til enden, for ”uten helliggjørelse skal ingen se Gud”.  Det er kun Jesus i oss som kan gjøre dette livet slik Paulus sier: ”Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.”