Er menighetene i dag preget av konfliktskyhet?

I forbindelse med mine innlegg om hvordan Gud er, så fikk jeg en hilsen fra en kjent av meg som jeg satte pris på.  Det var Paulus som skrev til Timoteus: ”Men unngå tåpelige og barnslige diskusjoner, for du vet at de fører til strid.  Og en Herrens tjener skal ikke stride, men være mild mot alle, i stand til å undervise, tålmodig,  og i ydmykhet irettesette dem som står imot, om Gud likevel vil gi dem omvendelse til sannhetens erkjennelse.” (2.Tim.2,23-25) Dette ordet illustrer en viktig side for oss som Herrens tjenere, men vi kan ikke bygge vår forståelse på kun ett vers fra Bibelen.

Jeg kom ikke for å bringe fred, men sverd. (Matt. 10,34)
Mange tror at Jesus kom med fred. Ikke minst etter at de har lest i Bergprekenen i Matt. 5, 9 som sier: ”Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.” De tenker også på juleevangeliet som vi hører hver julekveld fra Luk. 2, 14: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i.” Andre bibeloversettelser sier: ”blant mennesker som har Guds velbehag.”  Bibelen forklarer heldigvis seg selv, og det står også: ”Summen av ditt Ord er sannhet”.(Salme 119, 160) Jesus kom for å forlike mennesker med Gud. Mennesket var under Guds vrede, var Guds fiende, men Jesus kom for å åpne muligheten for mennesker til å bli Guds venner gjennom hans forsoningsverk på Golgata.

Fred med Gud er krigserklæring mot djevelen.
Jeg opplever noen ganger at kristne ledere er så opptatt av fred og dialog, at de prøver å få fred med djevelen. Men djevelen og hans engler og demoner er og blir Guds fiender, og helvete er gjort klart for dem. De som ikke tar imot Jesus som Herre blir kastet der sammen med dem. Jesus forklarte disiplene sine siste kvelden han var med dem i Joh. 15, 19: ”Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere.” Det naturlige for oss som følger Jesus er å bli hatet av verden, derfor skal vi på ingen måte søke fred med verden eller andre religioner. Bibelen sier i Jak. 4,4: ”Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.” Jesus sa selv: ”Ve dere når alle taler vel om dere. Det samme gjorde også fedrene med de falske profetene.”

Jesus skapte splittelse.
Jesus skapte strid og splittelse blant folket. Joh. 7,43 sier: ”Da ble det splittelse i folkemengden på grunn av ham.” og i Joh. 10, 19 står det: ”Nå ble det igjen splittelse . . . på grunn av ham.” Om vi ser på vekkelsenes historie fra Luther og utover, så skapte alle vekkelsene stor strid og splittelser. Når Gud kommer med sitt ord, så skjærer det dypt i menneskene slik Hebr. 4, 12-13 sier: ”Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.” Det vil alltid finnes kristne som er frafalne i sitt hjerte, gode religiøse mennesker, som hater når Guds Ord åpenbares, og Guds klare ord vil også skape hat blant verdens mennesker som ikke ønsker å omvende seg. Da må Guds Ord gjøre sitt verk, og vi må ikke prøve å lage menneskelige fredsordninger som kan tilfredsstille alle. Da dør Guds ild. Derfor sier Jesus klart i Luk. 12, 51-53: ”Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid. Om det er fem i et hjem, skal de fra nå av ligge i strid med hverandre: tre mot to og to mot tre, far skal stå mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.”

Må være partier blant dere så det ekte kan bli åpenbart.
Også Paulus som advarer mot partier andre steder, erklærer til Korintermenigheten i 1. Kor. 11, 19: ”For det må vel være oppsplitting i grupper blant dere, så det kan bli klart hvem som holder mål.” Vi må vokte oss fra å bli så fokusert på enhet at vi går på akkord med sannheten og Åndens frukter. Det er ikke gavene som beviser ekthet, for Jesus sa at det skulle være personer som både helbredet, profeterte og kastet ut demoner på dommens dag, men som ble stående utenfor. Det var Åndens frukter som Jesus sa skulle avsløre det ekte.

En lammende konfliktskyhet har lagt seg over norsk kristenhet.
Jeg tror at en av de største hindringene for vekkelse og innhøstning i dette landet er frykten for å ikke være likt, ikke være politisk korrekt, kanskje tråkke noen på tåen, eller å gjøre noen sint eller skremt. Jesus og de første kristne hadde store konflikter, og da Stefanus talte står det i Apost. 7, 54: ”Da de hørte dette, ble de så rasende at de skar tenner mot ham” og det endte med at de steinet ham. Da Fredrik Franson hadde vekkelse i Misjonshuset i Ålesund jaget de ham ut av byen mens de kastet stein etter ham. Det var da han gikk opp på en stor stein like utenfor byen og ropte mot mobben: ”Slik dere jager meg ut av byen i dag skal dere selv måtte rømme ut av byen.” Og det gikk bokstavelig i oppfyllelse noen år etter da bybrannen kom i 1904. Kan menigheter og kristne i Norge i dag tåle en slik konflikt, eller tror vi at verden og de religiøse er blitt så mye bedre i dag enn på Hauges tid, Fransons tid eller Stefanus tid. Langt derifra – det er heller verre. Det er på tide å bli løst fra den lammende konfliktskyheten som knebler Guds forsamling og tørre å tale frimodig slik Hallesby gjorde det om helvete og fikk store deler av folket mot seg!