Gjør alle folkeslag til disipler - Misjonsbefaling!

Vårt oppdrag – gjøre disipler!
I Matt 28,18-20 leser vi: ”Da trådte Jesus fram og talte til dem: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende."
 
Frelst – en kristen – disippel.
Jeg møter noen ganger en oppfatning i kristne kretser om at vi først blir frelst, blir en kristen og på vei til himmelen, og deretter bør vi ”disippel-gjøres” – eller bli disipler.

Bibelen forteller oss helt klart at det begynner med at vi tar imot Jesus som Mester og Herre – dvs. at vi blir hans disipler. Det var disiplene som første gang ble kalt for kristne i Antiotika som vi leser om i Ap. 11,26.
 
Jesus var ikke opptatt av massene, men av å vinne disipler og trene opp disse. En gang talte han til en stor mengde disipler, og de opplevde det som ”hard tale” og alle forlot ham foruten de 12 apostlene. Poenget var at de skulle følge ham, og han sier i Luk 6,40: ”En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester.”
 
Jesus gjorde det ikke enkelt.
Jesus lokket ikke folk til å bli hans disipler ved å gjøre det enkelt eller store fordeler. Han satte store krav slik vi ser i Luk 14,26-27: ”Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.” og vers 33: ”Således kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.”

I Luk. 9,57 leser vi om en som kommer til Jesus og vil følge ham hvor som helst han går. Han får til svar at revene har huler og himmelens fugler reder, men Menneske-sønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på. To andre kommer også og vil følge ham, men Jesus er ganske ”kravstor” i forhold til dem. Jesus ville ha alt eller ingenting. Han lokket ikke med at det ville bli ”et herlig liv å følge ham”!

Den rike unge mannen kom i Mark. 10,17 løpende til Jesus og kastet seg ned for ham med ordene: Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige livet. Jesus henviser til budene som denne unge mannen sier han har fulgt fra sin ungdom, og i Mark 10,21 står det videre: ”Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa: "Én ting mangler deg: Gå bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!"
 
Apostelgjerningene handler om disipler.
De første som kom til tro ble kalt disipler, og de vant nye disipler. Vi leser i Apg 6,1: ”På denne tid, da tallet på disipler stadig økte . . .” og i Apg 6,7: ”Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en mengde prester ble lydige mot troen.” Vi leser om disiplene i Damaskus som tok seg av Paulus og om disipler alle steder evangeliet fikk inngang.

Frelst av tro – uten gjerninger.
Vi kjenner Ef 2,8-9: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.” Som vi har sett allerede er det å bli frelst det samme som å bli en disippel – slik Peter sier på Pinsedagen i Apg 2,38 Peter svarte dem: "Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.”

Når vi ser at det å bli en disippel er det samme som å bli frelst, ta imot Jesus, får rett til himmelen og alt det andre herlige, så betyr det at vi må leve ut disippellivet.  Frelsen innebærer å bli født på ny, få en ny Ånd i seg, og en ny guddommelig natur. Da blir også det mest naturlige for oss å følge Jesus som hans disipler, leve som han og gjøre hans gjerninger. Det er dette som nåden forårsaker i våre liv slik Paulus sier i Tit 2,11-14: ”For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er, mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten. For Kristus gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all urettferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger.”
 
Nytt disippel-liv – Jesus levende i oss!
Paulus erklærer i Gal 2,19-20: ”Jeg er korsfestet med Kristus;  jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” Det er Bibelen sammen med den Hellige Ånd som virker dette i oss slik det står i 2 Kor 3,18: ”Alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd.” Vi vet at speilet er Ordet, Jesus, Bibelen, som vi leser, mediterer på og som Den Hellige Ånd åpenbarer for oss. Når vi gjør dette så forårsaker Den Hellige Ånd at vi blir likedannet til det bildet vi ser av Jesus i Skriften.

Ånden gir Ordet gjennomføringskraft i oss, men Ånden virker ikke uavhengig av Ordet. Derfor ser vi at Paulus bruker mye plass i sine brev til å ramse opp alle synder som de må holde seg borte fra, og viser dem detaljert hvordan de skal leve.

Vi kan undre oss over hvorfor dette var nødvendig? De var jo under den Nye Pakt og hadde Den Hellige Ånd i sitt liv. Men Ånden er avhengig av Ordet som er Jesus og derfor virker Han sammen med formaningene og  advarslene som Paulus kom med.

Når Paulus møtte lederne for menigheten i Efesus for siste gang sier han bl.a. slik i Apg 20,31-32: ”Våk derfor og husk på at jeg natt og dag i tre år ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådeord, som kan oppbygge dere og gi dere arven sammen med alle dem som er blitt helliget.”
 
Gjør disipler – lær dem å holde alt . . .
Det var nettopp en av de tre sakene Jesus befalte oss å gjøre i sin misjonsbefaling: 1) Gjør disipler, 2) Døp dem, 3) Lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.
​
Vi skal ikke bare få folk til å be synderens bønn, bli frelst og så er alt OK! Det er ikke alle som ber synderens bønn som blir frelst. Det vil effekten det har på livet deres vise. Når det nye livet vises er allikevel ikke arbeidet over! De må døpes, og lære å holde alt som Jesus hadde befalt. Dette er oppdraget han gav oss og det er dette oppdraget som Paulus tok alvorlig.
 
I brevet til Galaterne skriver han klart om at den gamle pakt under loven ikke kunne frelse noen og han forteller at det var ved tro de fikk den Hellige Ånd. Likevel er han svært klar over at denne Ånd måtte få leve igjennom de troende, ellers ville de ikke være frelst eller arve Guds rike. La oss sitere fra Gal 5,13: ”Dere er kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur, men tjen hverandre i kjærlighet.”v.16: ”Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur.” v18-25: ”Blir dere drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster. Har vi fått livet ved Ånden, så la oss også leve ved Ånden.”
 
Livet avgjør – ikke troen på Jesus.
Apostelen Johannes følger opp den samme klare fremstillingen i sitt brev. Det å kjenne Jesus er å leve etter hans befalinger – som han sa i misjonsbefalingen: ”lære dem å holde alt det jeg har befalt dere!” Dette er det som avgjør om du og jeg er en disippel, og det er kun disipler som kan kalle seg kristne eller frelst å regner med å komme til himmelen. Dette er alvorlig og vi må ta Johannes ord på alvor når han skriver slik i 1 Joh 2,1-6: ”Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. Det som viser oss om vi har lært Gud å kjenne, er om vi holder hans bud. Den som sier at han kjenner ham, men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder hans ord, i ham er kjærligheten til Gud fullendt. Av dette vet vi at vi er i ham. Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde.”
 
Ordets dom må føre til omvendelse.
Mange vil si at vi dømmer når vi skriver slike ting, men vi er kalt til å forkynne alt Guds ord, og en Guds ords oppgaver er å dømme oss. Jeg vil avslutte med Hebr 4,12-13: ”For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for.” Når vi hører Guds Ord og vi kjenner at det dømmer oss slik det står, da må vi omvende oss og bli rede til å møte Jesus! Det gjorde de i Korint da Paulus hadde skrevet alvorlig til dem, og da blir det slik det står i 2 Kor 7,10: ”Når sorgen er slik Gud vil, fører den til omvendelse og frelse, og det angrer ingen. Men verdens sorg fører til død.”