Gud beviste sin kjærlighet på korset!

Det må ha vært kjempetøft for Jesus å bli slaktet av Hans far som et sonofferlam for all verdens synd. Ikke rart at han ropte ut på korset som sitert i Matt 27,46: ”Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: "Elí, Elí, lemá sabaktáni?" Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Johannes døperen pekte på Ham og sa: Se der Guds lam som bærer verdens synd! (Joh. 1,29)
 
Når Johannes får sin åpenbaring er noe av det første han blir vitne til at Jesus som Løven av Juda stamme, blir funnet verdig til å åpne bokrullen, og det står videre i Åp 5,9-10: ”De sang en ny sang: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den. For du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner. Til et kongerike har du gjort dem, til prester for vår Gud, og de skal herske på jorden.”
 
På grunn av at Gud er fullstendig rettferdig kunne han ikke uten videre tilgi menneskehetens synd uten at straffen for våre syndige tanker, ord og gjerninger ble betalt. Vi var for evig dømt til helvete uten mulighet for redning. Peter sier det på denne måten i 1 Pet 1,18-19: ”Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene; det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.”
 
Det var kun ”Kristi dyrebare blod” som kunne kjøpe oss fri fra både syndens straff og syndens makt. Peter sier at vi også ble ”kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet”, og det gjør at vi kan dø fra vår synd, bli begravet i dåpen, og stå opp til et nytt liv i kraft av det verket som Jesus gjorde i sin død og oppstandelse. Derfor skriver Paulus i Rom 6,1-6: ”Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større? Slett ikke! Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi også være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at det legeme som er under synden, skulle gjøres til intet og vi ikke lenger være slaver under synden.”
 
Gud har vist sin uendelig store kjærlighet til oss som mennesker ved at han ”slaktet” sin enbårne sønn som soning for vår synd! Men døden kunne ikke holde ham, og ved sin oppstandelse startet han en ny slekt av mennesker som kan både død med ham, bli begravet i dåpen, og stå opp med ham til et nytt liv! Hvilken mulighet! Vi gir ham vårt gamle liv besmittet av synd, og får hans nye liv ved Ånden i oss med Hans natur som drivkraft. La meg også sitere Rom 8,12-14: ”Derfor, brødre, skylder vi ikke den onde natur noe, så vi skulle leve etter den. For hvis dere lever etter den, må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve. Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.” Velkommen til det nye livet! Det er bare av nåde ved tro at vi kan oppleve det, og det er ved nåden at vi daglig kan ”drepe kroppens onde gjerninger”. Det er nemlig nådens frukt i vårt liv slik det står i Tit 2,12: ”Hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er!” Hvor herlig å ha fått fra Gud et nytt liv og en ny Ånd som driver oss til å søke Hans visdom i Ordet og stadig vokse til å bli mer og mer lik Jesus selv! 

​