La meg først av alt sitere hva Paulus skriver i 1. Tim 4,8: ”For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykten er nyttig til alt. Den har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer.” Gudsfrykt er et av de mest gjentatte ordene i bibelen, både i Nye Testamente og i Gamle Testamentet, men er noe som blir lite forkynt om i Norge i dag. Jeg hører forkynnere som nesten unnskylder seg når de leser noe om å frykte Gud, og forklarer at det ikke mener at vi skal være redd for Gud, men at vi skal ha ærefrykt for ham. Noen bibeloversettere har også forsøkt å unngå ordet og bruker ordet age i stedet – et ord som jeg knapt forstår. Jeg tror Gudsfrykt er selve grunnlaget for det meste av Bibelundervisning og forståelse.
Vårt Gudsbilde påvirker oss på mange måter. Vi hører masse om Guds kjærlighet, godhet og nåde, men de andre karakteregenskaper som beskriver Gud i Bibelen blir mindre fokusert. Bibelen beskriver Gud mest som hellig, trofast og rettferdig, men han er også vredens Gud, hevnen- og gjengjeldelsens Gud, straffens Gud og blir beskrevet som skremmende og at det er ”forferdelig å falle i den levende Guds hender.” (Hebr. 10,31) I forkynnelse i dag hører vi heller om at det er ”deilig” å falle i Guds hender. Jeg er klar over at for oss som er blitt født på ny og har fått bli hans barn, så har vi fått ”barnekårets ånd som roper Abba, Far” (Rom 8,15) og vi opplever dette nærfellesskapet med Gud, men ofte opplever jeg at det snakkes om som om det gjaldt alle. Selv om vi har dette gode fellesskapet med Gud, er det allikevel ”skremmende” å møte Gud, og jeg regner med at Johannes hadde et godt forhold til Gud, og han skriver i Åp 1,17: ”Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans.” Et Åndsfylt liv er et liv i Gudsfrykt! Vi leser om Jesus og Den Hellige Ånd i Jes 11,1-3: ”En kvist skal skyte fra Isais stubb, et skudd renne opp fra hans røtter. Herrens Ånd skal hvile over ham, Ånden med visdom og forstand, Ånden med råd og styrke, Ånden som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. Han skal ha sin glede i frykten for Herren. Han dømmer ikke bare etter det han ser, og skifter ikke rett etter det han hører.” Den Hellige Ånd er ”Ånden som gir frykt for Herren”, og denne Ånd var Jesus fylt av. Han vokste opp som en vanlig jødisk gutt i Nasaret etter å ha blitt født i fattige omgivelser i Betlehem. Bibelen sier at han ble fristet i alt som oss, men uten å synde. Det som preget ham var lydighet og ydmykhet, og han hadde blitt opplært i Gudsfrykt som andre jødiske barn. Paulus sier i Filip 2,5-8: ”Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som røvet gods å være Gud lik. Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. I sin ferd var han som et menneske; han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død.” Det sto om ham i sitatet over at han hadde ”sin glede i frykten for Herren!” Det står i Sal 19,10: ”Frykten for Herren er ren” og det er ikke noe som er så rensende for våre liv som Gudsfrykt. Gudsfrykten holder oss fri fra negativ frykt. Det er mange typer frykt som kan plage oss mennesker. Gud har gitt oss naturlig frykt som gjør at vi blir skremt når vi kommer på store stup eller i farlige situasjoner. Det ville være ille om vi ikke hadde denne frykten, men det er også demonisk, djevelsk frykt som kan komme over oss. Paulus sier i 2 Tim 1,7: ”Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.” Denne frykten og motløsheten vil Gud fri oss fra og Bibelen sier i 1 Joh 4,18: ”Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut.” Vi blir også lett drevet av menneskefrykt, som egentlig er det motsatte av Gudsfrykt. Ordsp 29,25 forteller oss: ”Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv, men den som stoler på Herren, er trygg.” Jesus sa selv i Matt 10,28: ”Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel, men ikke kan slå sjelen ihjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!” Gud viste sin herlighet for Moses og for Israels folk og det står i Hebr 12,21: ”Så gruvekkende var synet at Moses sa: "Jeg skjelver av skrekk." Bibelen forteller oss at om det var skremmende under den gamle pakt, så er det enda mer skremmende nå, slik det står i vers 25: ”Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte sitt ord her på jorden, slapp ikke unna. Enda mindre skal vi gjøre det dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.” og han fortsetter i vers 28: ”Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud. For vår Gud er en fortærende ild.” Gudsfrykt er kanskje vårt største behov i dag. I Gamle Testamente talte Den Hellige Ånd til mennesker utenfra og de adlød ham, men i Nye Testamente har vi muligheten til å ha Den Hellige Ånd inne i oss og bli fylt av ham. Vi kan se på Peter, Jesu disippel, hvordan han sier at han gjerne ville tjene Jesus og til og med dø med ham, og jeg tror han mente det. Likevel går han hen og banner på at han ikke kjenner Jesus. Peter var vokst opp med gudsfrykt i jødedommen, likevel hadde den sine begrensninger, men det som forvandler ham er når Den Hellige Ånd flytter inn i Peter. Dette gjorde det mulig for Peter å følge den gudsfrykt han hadde og det gav ham en riktig forståelse av Guds nåde. I dag er at mange er vokst opp uten gudsfrykt og når de da tar imot nåde har de problemer med å virkelig forstå den, og det blir ”billig nåde” og det er enkelt å ”synde på nåden”. Gudsfrykt kan bevare mennesker rene – endog uten den iboende Guds Ånd. Når vi leser om Guds menn i Gamle Testamente, ser vi hvordan de også levde i gudsfrykt og seiret i fristelser. Det er imponerende å se hvordan Josef taklet den fristelsen han stod i da han tjente som slave i Potifars hus i Egypt. Han ble av sine brødre solgt som slave til Egypt da han var omtrentlig 17 år gammel, og var kanskje omkring 20 år da han står overfor en alvorlig fristelse. Den mektige Potifars kone hadde lagt sin elsk på Josef og da ingen andre var tilstede ville hun ligge med Josef. Josef var en ung mann som sikkert kunne ha sett på dette som en spennende mulighet, men han ville ikke og det han sier i 1 Mos 39,9 er flott: ”Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?" Han kunne ha tenkt på hvordan han kunne unngå å bli oppdaget eller tatt for det, men hans gudsfrykt bevarte han ren. Vi skal følge Jesu eksempel. Jesus hadde ”sin glede i frykten for Herren” leste vi i Jesaja 11, og han hadde ”Ånden som gir frykt for Herren”. Å frykte Gud er å hate synd, og gudsfrykt er selve grunnlaget for kunnskap, slik det står i Ordsp 1,7: ”Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.” og i Sal 111,10: ”Å frykte Herren er opphav til visdom”. Det er vanskelig for mennesket å forstå nåden uten at gudsfrykt har kommet først. Det er den som er dømt for et eller annet som trenger nåde, og derfor blir det for mange misforstått og det blir misbruk av nåden. Jeg hørte nettopp en fortelle om en samtale han hadde hatt med en ufrelst gutt som hadde vært ute og festet. Han fortalte at han likte best å ”date” med de unge jentene i en pinse-/karismatisk menighet, for de var villige til hva som helst. De kunne bare gå tilbake å få tilgivelse og fortsette på samme måte. Vranglæren om ”engang frelst – alltid frelst” har ført masser av mennesker til helvete, og det er en fryktelig forførelse. Det finnes ingen tilgivelse uten omvendelse. Gudsfrykt er begynnelsen til både visdom og kunnskap, og når ikke den ligger i bunn, blir nåden åpen for misbruk. Gud ser deg alltid, uansett hvor du er og hva du gjør. Da vi var barn lærte vi sanger som skulle minne oss om dette, og de bygde opp noe svært positivt i våre liv. Gudsfrykt er begynnelsen – også for barn! Vi sang: :/: Vær forsiktig lille øye hva du ser :/: For vår far i himlen ser alt som her på jorden skjer, osv. Versene handlet om å vokte både øye, munn og hånd. NRK Sørlandet hadde et interessant oppslag i 2013 om hvordan kristne barnesanger har endret seg de siste årene. Du kan lese mer om det her: http://tinyurl.com/zgp5yqq om du ønsker. Jeg er blitt sjokkert over å høre kristne forkynnere snakke negativt om slike sanger, og de forteller at det kan skape dårlige holdninger å tenke på at Gud alltid holder øye med en og beskriver det som at han går etter oss med løftet pekefinger. Realiteten er at det er en Bibelsk sannhet at Guds øye følger oss, både onde og gode. Det er det masse skriftsteder som forteller, og jeg er utrolig takknemlig til mine foreldre som både lærte oss slike sanger og oppdro oss til å forstå at Herrens øye følger oss. Dette skapte en sunn gudsfrykt som var til stor hjelp både i ungdommen og videre, og gjorde at jeg var oppriktig redd for å synde, redd for å gjøre Gud imot. Det er det ikke noe usunt i, men det viser Guds kjærlighet til oss. Jesus gjorde mye for å forklare dette, og han sier i Matt 10,29-31: ”Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.” David sier det å denne måten i Sal 34,12: ”Kom hit, barn, hør på meg! Jeg vil lære dere frykt for Herren. Vers 16-17: ”Herrens øyne følger de rettferdige, hans øre lytter til deres rop. Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde, han skal utrydde minnet om dem fra jorden.” Våre liv må være preget av gudsfrykt! Vi har lært at Jesus hadde ”sin glede i frykten for Herren” og han var fylt av ”Ånden som gir frykt for Herren.” Det er han som er vårt eksempel, vår Mester, vår Konge og vår Frelser. Det blir undervist i dag om tro og seier over synd, hvordan vi skal kjempe mot djevelen og stå ham imot, og det er vel og bra, men skal vi lykkes må det ligge gudsfrykt i bunn. Gudsfrykt er et personlig valg som hver enkelt av oss må ta. Du velger selv om du vil la gudsfrykt lede deg trykt framover, fylt av den Ånd som gir frykt for Herren. Ta det valget nå, og la Guds Ord styre alle dine valg da Ordet er Herren og Herren er Ordet. Frykt for Herren er frykt for Ordet, og en ydmyk villighet etter å la livet bli helt og totalt innrettet etter det Ordet som han har gitt oss! Det er her Hans kjærlighet er uttrykt, og vårt gjensvar på denne er å følge alle hans bud slik Jesus sa det i Joh 14,15: ”Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud.”
0 Comments
Leave a Reply. |
Proudly powered by Weebly