Er budskapet om Jesu gjenkomst et gledens budskap?

Jeg hadde gleden av å være tilstede på møtet onsdag formiddag i Sarons Dal hvor temaet var ”Budskapet om Jesu gjenkomst”. Det var prisverdig å sette opp dette temaet, og interessant å høre de forskjellige innleggene i samtalen. Som jeg ofte har opplevd de senere år når dette tema kommer på banen, er talerne svært opptatt med å fortelle forsamlingen at dette er et trøstens budskap og det er viktig at ingen må la seg skremme.
 
Jeg er fullt klar over at Paulus skriver til Tessalonikerne ”Trøst da hverandre med disse ord!” med direkte tale til menigheten, og da er selvfølgelig dette en stor trøst. Jesus sier også direkte til sine disipler i Luk 21,28: ”Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.” For dem som er klar og venter på Jesus så er dette et jubelbudskap, men for dem som ikke har sin sak i orden med Gud vil dette være en forferdelig dag. Jeg tror det er viktig å være ærlig i forhold til dette. De fleste stedene hvor dette omtales i bibelen, er det en sterk advarsel og alvorlig tale om å gjøre seg rede til denne dagen.
 
Jesus sier mer i Lukas 21 og jeg siterer fra vers 25-26: ”Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes.” Noen vil trøste seg med at vi når dette skjer er vi som menighet rykket bort, men det sier Jesus ingen ting om her. Han avslutter med å si til sine disipler i Luk 21,34-36: ”Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.” Det var altså ikke BARE et trøstens budskap, heller ikke for hans disipler, men en tydelig og inderlig advarsel om å være rede.
 
Jesus sier til hans disipler i Matteus: ”Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.” og ”Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen.” Han sier også i Markus: ”Vær på vakt og våk! For dere vet ikke når tiden er inne.”, ”Våk da! For dere vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om kvelden, midt på natten, ved hanegal eller om morgenen.”, ”Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!” og  ”Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.”
 
I Lukas sier Jesus: ”Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere.” Når vi leser i brevene finner vi mange andre advarsler som dette, som ”Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke faller ut av deres faste stand. La dere ikke rive med og bli ført vill av mennesker uten noe holdepunkt.”, ”Vær på vakt, så dere ikke mister det dere har vunnet med arbeidet deres, men får full lønn.”, ”Fordi dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte.” og ”Hold dere i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn, som gir dere evig liv.”
 
I Åpenbaringsboken sier Jesus det selv på følgende måte: ”Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar fra deg din krone!” og ”Se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne boken."
Jeg tror det er svært viktig å holde budskapet om Jesu snare gjenkomst levende, og det er viktig å forstå at samtidig som det blir herlig å rykkes i sky for å møte ham er det dramatiske ting som skjer når han kommer. Vi leser for eks. i Joel 3 følgende: ”Larm og atter larm i Dommens dal, for Herrens dag er nær i Dommens dal. Sol og måne svartner, og stjernene mister sin glans. Herren skal brøle fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem, himmel og jord skal skjelve. Men Herren er et vern for sitt folk, en borg for Israels barn.” og ”da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land og kastet lodd om mitt folk, de ga en gutt for en hore og solgte en jente for vin, og den drakk de opp.”
 
Budskapet om at Jesus er oppstanden og kommer igjen som dommer var budskapet til forkynnerne i Apostlenes gjerninger. Peter forkynte det i Kornelius hus (Ap.10,42). Paulus forkynte det til Athenerne i Ap. 17,31, til Feliks i Ap. 24,25, og Bibelen sier i Hebr 9,27: ”Alle mennesker må dø én gang og siden komme for dommen.” Hovedbudskapet til Hans Nielsen Hauge var at dommedag er nær og dere må omvende dere. Det samme var grunnbudskapet i vekkelsesforkynnelsen som forvandlet både England og Amerika. Den kanskje mest kjente talen til den kjente forkynneren Jonathan Edwards hadde tittelen: ”Syndere i hendene til en sint Gud!” Gud hater fremdeles synd, men kaller mennesker til omvendelse ”fra solens oppgang til den nedgang.” Vi er fremdeles kalt til å være ”utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!” (2. Kor 5,20)
 
Ønsker vi virkelig vekkelse igjen i landet vårt? Da må vi løfte fram vekkelsens budskap, og ikke tro at vårt moderne budskap er så mye bedre. Vekkelseshistorien viser oss hva som har forvandlet land og folk, og hvorfor ikke ydmyke oss og lære av budskapet i Apostlenes gjerninger, Hans Nielsen Hauge og de mange som brakte evangeliets budskap med forvandlende kraft til vestens nasjoner? Budskapet om Jesu gjenkomst og dommen som da lød trenger å løftes fram også i dag med stor frimodighet og styrke!