Kjære Kent!

Det er tydelig at du ikke har lest noen av alle de bloggene som jeg har delt på Facebook den siste uken, da jeg ikke i en eneste en av dem har nevnt 22. juli og terroren der. Du bør lese hva jeg skriver før du uttaler deg. Du finner dem på www.fremtidstro.no. For det andre har du tydeligvis heller ikke lest boken 22. juli-profetien som på ingen måte uttaler seg ”skråsikkert” som du sier jeg gjør. Du bør lese boken før du sabler den ned! Da vil du finne en ydmyk, dokumentert og åndelig moden måte å tilnærme seg den dramatiske begivenheten på. Du skriver i ditt innlegg på min hjemmeside at jeg uttaler meg skråsikkert om dette, men det har jeg aldri gjort, men jeg har jo ikke lest hva alle reportere muligens har skrevet. Det er heller ikke bare forholdet til Israel som blir fremhevet som en mulig årsak, men enda sterkere vårt lands moralske forfall, og hvor jeg regner med at du også er enig i at Utøya har vært i sentrum av politisk avkristning av landet vårt. Det unndrar på ingen måte oss som kristne fra hovedansvaret ved at vi ikke har stilt oss i gapet i mer intens bønn og åndelig innsats for landet vårt.

Men en ting er helt sikkert: Det er klassisk, evangelisk bibelforståelse at ulykker, katastrofer, tørke og uår blir sett på som en advarsel eller straff fra Gud for frafall, og at slike ting har ført til bot, innvielse, anger og vekkelse hvor 2. Krøn. 7,14 har stått sentralt. Det gjelder ikke bare i Norge, men det skamme har jeg sett skje i de mange land jeg har arbeidet, ikke minst i Afrika hvor anger og bot endog har nådd de politiske maktkorridorene.  Mange av de kjente og høyt aktede Guds menn som har stått fram  de sist 2 – 3 hundre år har klart uttalt seg om dette.

Hauge skriver om ”det ondes følger” i kapittel 3 i sin første bok ”Betragtning over verdens dårlighed” som utkom i 1796:

”Jeg vil først vise til Frankrike hvor det skjer mye nytt. Jeg vet jo at mange liker nyhetsfortellinger. Fra Frankrike kommer dans, spill, komedier, prat og alskens vellystighet. Dette har siden bredt seg til England og en rekke andre land, også hit. Så snart en husbond eller herre viser seg i moteriktige klær, så streber tjenerne etter å bli lik ham. Alle søker etter det mest fornemme, alt som er herlig for denne verden. Når Gud ser at ondskapen på dette viset blir så stor at det nesten ikke finnes gode dyder eller lyst til å følge hans vilje, så kan han ikke lenger tåle det. Derfor slår han til med brann, sult og pest. Dette har skjedd i Frankrike og andre land. Til denne tid har vi hatt en langvarig fred, men vi har sett straffens ansikt ved branner og dyrtid. Det siste er til stor ulykke for fattige, mens de rike har sine loft fulle av mat og klær. Mange plages også av sykdommer. Alt dette er Guds slag som skal mane til omvendelse. Dog er det så altfor lite som bærer frukt. Jeg får lyst til å si med profeten Jeremia at selv ikke når jeg straffer dere, vil dere forbedre dere. Det er slik nå at de fleste horer med den store hore, som er all ondskap og ugudelighet, slik det sies om dette i Åpenbaringens 17. kapittel. Derfor vitner jeg for alle at Gud står med sitt sverd, og i sin langmodige rettferdighet er han klar til å slå. Jeg ber enhver om å knele i ydmykhet for Gud, omvende seg av hele sitt hjerte og bekjenne sine synder. For sin kjære sønn Jesu Kristi skyld er han meget rundhåndet med nåden slik at straffen blir forminsket, både timelig og evig. Amen.”

Til og med våre salmediktere gir uttrykk for dette, slik Elias Blix i fædrelandssalmen: ”Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja.” Jeg regner med at du har respekt for huset som ble spart på mirakuløs måte i Ålesund under brannen, hvor bønnekjempen Anders Nord fikk englebesøk med denne beskjed: ”Frykt ikke! Jeg er utsendt fra Gud den Allmektige for å si deg at i denne natt skal hele denne by legges i aske for de mange og store synder som drives i den. Men du har funnet nåde hos Gud, og du og din hustru skal ikke gå ut, og ikke bære ut noe av det som hører dere til, for alt det som bæres ut, blir oppbrent. Jeg skal bevare dere, intet ondt skal ramme dere.”

Jeg har skrevet og sagt igjen og igjen i mine blogginnlegg og intervjuer at det selvfølgelig er umulig for oss å vite hvorfor ting skjer i de aller fleste tilfeller, og at det naturlige er at all synd og ugudelighet, og likeså fiendeskap mot Guds Israel får sin straff når Guds vredesdom skal ramme de ulydige, slik Paulus skriver, men Gud lar åpenbart noen gang sin straff ramme i nåtiden, selv i nådens tid. Det ser vi jo tydelig da Gud drepte Annanias og Safira foran Peter og de andre i Jerusalem. Jeg er overbevist om at det fantes mange andre uærlige personer i menigheten der, men det var bare dette ekteparet som fikk sin straff omgående, og det er tydelig at det var en advarsel og at alle visste at det var Guds som hadde gjort det, da det kom stor frykt over hele menigheten som igjen førte til store mirakler og stor vekkelse i Jerusalem med innhøstning av skarer. Vi ser det samme litt etter, da Herrens engel slår Herodes da han opphøyet seg, og Herren sender mark og ormer som spiser ham opp.

Bibelen er jo tydelig på at Gud sender både ulykker og sykdom i enkelte tilfeller, men det betyr selvfølge ikke at all sykdom kommer av synd  - langt derifra. Vi kan allikevel aldri si at Gud ikke har en finger med i det som skjer om vi skal tro Jesu ord hvor han sier at selv ikke en spurv faller til jorden uten at Gud vil. Er Gud mer tilstede når en spurv dør enn når alle disse ungdommene dør på Utøya. Jeg har sagt i mange intervjuer at jeg er overbevist om at Jesus gråt sammen med oss alle over tragedien, på samme måte som han gråt over Jerusalem, da han selv profeterte om dommen som skulle kommer over Jerusalem, som kom om 70 år, hvor mange, mange uskyldige mennesker døde.

Å si at Gud ikke har noe å gjøre med ulykker og tragedier, terror eller katastrofer, er totalt et annet evangelium enn det som jeg har vokst opp med både i lutherske kretser og i pinsekretser. I min egen tid har jo Billy Graham vært veldig klar på det, og Aril Edvardsen også i sin tid som vekkelsesevangelist på 60 og 70 tallet. Han tale om Guds vrede som er utgitt i bokform sammen med mange taler er virkelig alvorlig tale. Guds store vredesdom over de ulydige kommer, og han skal samle alle nasjonene og dømme dem som delte hans land slik Oslo-avtalens intensjon var, slik profeten Joel sier. Det er skremmende lesning, og jeg tror faktisk det er kort tid før dette begynner å skje. La oss være rede og våken i denne tiden, stå fast i inderlig faste og bønn for land og nasjon og forkynne et klart og alvorlig budskap til en sovende menighet. Det er tid å våkne.