Martin Luther i retten foran keiseren!

18. april markerer årsdagen for et betydningsfullt vendepunkt i verdenshistorien. Reformasjonen ble ledet av menn med sterk tro, dyp overbevisning, stor intelligens, høy moralsk standard og enormt mot. Høyt over alle disse flotte reformatorene, står Martin Luther fram som den mest modige, kontroversielle og innflytelsesrike reformator som noen gang har stått fram.
 
I møte med sin dødsdom
Da Luther ble innkalt til Worms, regnet han med at han fikk sin dødsdom. Han insisterte på at hans medarbeider, Philip Melanchthon, skulle bli igjen i Wittenberg. "Min kjære bror, hvis jeg ikke kommer tilbake, hvis mine fiender slår meg i hjel, må du fortsette med vår undervisning og bli stående fast i sannheten. Hvis du bare overlever så vil min død ikke bety mye." Luther i Worms var 37 år gammel. Han hadde blitt bannlyst av paven. Luther må ha husket at martyren, John Hus som levde et århundre før, hadde reist til Constance med en keiserlig beskyttelse, men det reddet ham ikke.
 
Besluttsomhet
Luther sa: "Selv om Hus ble brent, så ble sannheten ikke brent og Kristus lever fortsatt . . . Jeg skal reise til Worms, selv om det er så mange djevler der som takstein på husene." Luthers reise til Worms var som en seiersparade. Skarer av mennesker stod langs veien og jublet for mannen som hadde våget å stå opp for Tyskland imot paven.
 
Ført fram for keiseren
Onsdag 17. april kl. 16 stod Luther foran herskerne av Det Hellige Romerske riket. Karl V, keiser av Det Hellige Tysk-Romerske riket, hersket over alle de Østerrikske områder foruten Spania, Nederland, og en stor del av Italia og Amerika. Bare 21 år gammel, hersket Karl V over et område større enn noen annen mann siden Karl den Store. Midt i pomp og prakt i dette keiserlige samvær, stod keiserens trone på en forhøyning. Det ble flankert av spanske riddere i skinnende rustninger, 6 prinser, 24 duker, 30 erkebiskoper og 7 ambassadører.
 
Konfrontasjon
Luther ble bedt om å verifisere om bøkene på bordet var hans skrifter. Da Luther bekreftet dette, var det en av offiserene som spurte Luther: "Ønsker du å trekke dem tilbake eller følger du dem og vil fortsette å stå ved dette?" Luther hadde kommet dit med en forventning om en mulighet til å diskutere spørsmålene, men det ble gjort klart for ham at ingen debatt ville bli tolerert. Keiserens embetsmann befalte ham å fornekte alle hans skrifter. Luther ba om mer tid, slik at han kunne svare på spørsmålene uten å skade Guds Ord og uten fare for hans sjel. Keiseren ga ham 24 timer.
 
En avgjørende dag
Neste dag, torsdag 18. april mens solen gikk ned og fakler ble tent, ble Luther vist inn i den avgjørende samlingen. Han ble igjen spurt om han ville fornekte det han hadde skrevet. Luther svarte at noen av hans bøker underviste i etablert kristen lære om tro og gode gjerninger. Han kunne ikke fornekte denne aksepterte kristne lære. Andre av hans bøker angrepet pavedømmet og å trekke tilbake disse ville være å oppmuntre til tyranni og å dekke over det onde. I den tredje kategorien av bøker, hadde han skrevet svar til personer som forsvarte pavedømmet og i disse innrømmet Luther at han hadde skrevet for strengt. Sensor var ikke fornøyd: "Du må gi et enkelt, tydelig og riktig svar . . . vil du fornekte eller ikke?"
 
En kristen overbevisning og sterkt mot
Luthers svar, først gitt på latin og deretter gjentatt på tysk, rystet en hel verden: "Hvis jeg ikke er overbevist av Skriften eller av et klart resonnement om at jeg tar feil - for paver og kirkekomiteer har ofte feilet og motsagt seg selv – så kan jeg ikke trekke noe tilbake, for jeg er underlagt Bibelen som jeg har sitert fra og min samvittighet er fanget av Guds Ord. Det er farlig og utrygt for vår frelse å gjøre noe imot ens egen samvittighet. Til dette hjelp meg Gud. Amen”.
 
Standhaftig
Midt i den sjokkerende stillheten, brøt det ut begeistrede bifallsrop for denne modige mannen som hadde våget å stå opp imot keiseren og paven. Luther snudde seg og forlot domstolen. Mange tyske adelsmenn dannet en sirkel rundt Luther og eskorterte ham trygt tilbake til hans innkvartering.
 
Bannlyst
Keiseren var rasende. Men kurfyrsten Fredrik III av Sachsen insisterte på at Karl V skulle respektere den garantien han hadde gitt for ikke å skade Luther. Karl V raste mot "denne djevelen i munkedrakt" og utstedte ediktet av Worms, som erklærte Luther fredløs, og befalte at han skulle arresteres og drepes som en ”kjetter”.
 
Kidnappet
Da Luther reiste tilbake mot Wittenberg, forkynte han i byene langs ruten. Under et av dem stupte plutselig væpnede ryttere ut av skogen, snappet Luther fra sin vogn og dro ham bort til Wartburg slott. Denne kidnappingen hadde blitt arrangert av Prins Frederick i all hemmelighet for å bevare Luthers liv. Til tross for keiserens dekret som var klart om at den som hjalp Luther skulle bli utsatt for tap av liv og eiendom, så risikerte kurfyrsten Frederick sin trone og sitt liv for å beskytte sin pastor og professor.
 
Fortsetter . . .
Jeg vil skrive litt mer om et par dager om følgende av disse dramatiske begivenhetene, og hva de kan bety for oss i dag.