Med Bibelen som fasit!

​Er det noe som vi bør lære og feire i forbindelse med 500-års jubileet for Luthers modige opprør mot Den Romersk Katolske kirkes lære og praksis, så er det hans klare poengtering av ”skriften alene” som grunnlag - fasit, for hva en kristen menighet må stå for. Bibelen er Guds ord – og Guds ord kan ikke diskuteres om det er sant og riktig. I det øyeblikk vi trekker i tvil klare uttalelser fra skriften enten fra Det Gamle eller Det Nye Testamente, har det ingen hensikt å drøfte ting lengre. Jesus var selve ORDET (GT) som ble menneske og vandret blant oss.
 
Vi ser forskjellig på ting i Skriften.
Jeg innser mer enn gjerne at det kan være ting vi kan oppfatte litt forskjellig, som for eksempel dåpens form og innhold. Jeg har ikke noe problem med å snakke med mennesker som oppfatter ting annerledes, men i det øyeblikket noen sier: ”Jeg ser at det står der, men jeg vil ikke følge det” da er det fånyttes å fortsette en diskusjon. En 100% undergivenhet i forhold til det vi kan lese klart i Ordet er en forutsetning. Vi kan selvfølgelig ikke trekke vers ut av sin sammenheng og skal være forsiktig med å bygge en lære på noe som skrives bare en eneste gang i Skriften. Bibelen taler om at en sak skal stå fast på to eller tre vitners ord.
 
Homofili er synd – verken mer eller mindre.
At menn hadde homofile tanker, legninger eller hva man vil, også på Bibelens tid er vi alle innforstått med. Derfor er jo Bibelen så tindrende klar både i Det Nye og Det Gamle Testamente på at Gud hater og avskyr homofili. Det er imidlertid ikke den eneste synd som Gud hater – han hater all synd, og Paulus sier at hor generelt er i en særklasse når han skriver til korinterne i 1. Kor. 6, 18-19: ”Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp. Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.” Her tar Paulus et klart oppgjør med å besøke prostituerte, men også med annet seksuelt samliv utenfor ekteskapet som for eksempel samboerskap.
 
Mennesker i menigheten og utenfor.
Jeg har ingen problemer med å være glad i verken homofile eller andre syndere som mennesker. Vårt kall er å hjelpe alle syndere til å bli forsont med Jesus Kristus som kan frelse og sette mennesker fri fra synd og gjøre dem til nye mennesker. Ingen kan klare det på egen hånd, men ved å ta imot Jesus som Herre og Mester i livet blir vi født på ny! Da sier Bibelen at vi får en ny ånd inne i oss som ønsker å gjøre og leve ut Jesu vilje. Det er umulig for loven, og derfor sier Paulus klart i Romerbrevet 8 at det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av vår onde natur, det gjorde Gud ved å gi oss sin Ånd. Han sier at livets Ånds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov, slik at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.
 
   Paulus forklarer vårt forhold til dem som kaller seg troende og kristne, og de som ikke har kommet til tro. Det finnes ikke noe tilgivelse eller liv i Gud uten omvendelse, men de som ikke ennå har tatt imot Jesus lever i synd som vanlige mennesker. Vi kan ikke dømme disse, forteller Paulus i 1. Kor. 5, 10-13: ”Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller er grådige, eller er ransmenn og avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med. Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme? Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!” Han sier videre i 1. Kor. 6, 9-11: ”Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.”
 
Kan han ikke lese innenat?
Et av mine barnebarn ble både forundret og forvirret når presten på stedet mente at de som lever som homofile også kan være kristne. Han hadde lest i Rom. 1 om de mange synder som menneskene borte fra Gud drev, og en av disse var menn som ble opptent i sin lyst etter hverandre så de ”drev skammelig utukt med menn”. Her står det klart at de som driver den slags fortjener døden. Likevel gjør de det og gir sin støtte til andre som gjør det. Som 16-åring sier han til meg da disse spørsmål kom opp: ”Kan ikke presten lese innenat? Det står jo helt tydelig!”
 
Hvis ikke Bibelen er fasit – hva har vi da å holde oss til?
Som kristne har vi ingen annen fasit enn Guds eget ord. Om vi ikke 100% tar Bibelen på alvor som Guds ord, da er det kun menneskelige tolkninger om åndelige ting. Da vil det være det ene teologiske fakultet mot et annet, og alt vil flyte i forhold til hva som er allment aksepterte folkemeninger. Er dette en holdbar framtid? Vi vet at vi alle må møte Gud ansikt til ansikt og han skal ”få fram i lyset det som er skjult i mørket , og avsløre hjertets tanker.” (1. Kor. 4, 5) Jesus sa: ”Ordet som Jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.” (Joh. 12,48) Det ser ut for meg at det er på vei et stort skille i kristenheten i dag. Det er kristne som vil stå 100% på Bibelens ord fra perm til perm, og de som vil bygge på teologiske meninger og analyser. Jeg ønsker å fortsette og bruke Bibelen som min fasit for liv og lære, og jeg håper og tror at det er mange som vil fortsette den holdningen som Luther var villig til å dø for, og som Hans Nielsen Hauge fikk gå igjennom fengsel og tortur for. Det er her kampen står i dag, og å røre ved Bibelen som fasit er virkelig å tråkke på og forakte reformasjonens fundament.