Ransak dere selv om dere er i troen!

Det har vært interessant å se de mange tilbakemeldingene som kom på at jeg la dette ut på min Facebook-side. Jeg er jo selvfølgelig klar over at Kristi domstol er for troende, og det var nettopp noe av grunnen til at jeg la dette ut. Jeg møter mange kristne som gir uttrykk for at nå er alt under Jesu blod, så det spiller ikke noen rolle hvordan vi lever livet. Alt er dekket, men da er det viktig at vi tenker igjennom hva vi sier.

”Derfor setter vi vår ære i å være til glede for ham, enten vi er hjemme eller borte. For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, enten godt eller ondt. Fordi vi kjenner ærefrykt for Herren, prøver vi å overbevise mennesker.” 
— 2.Kor.5,9-11

Vi forstår ikke alle detaljer, men det som er tydelig både fra dette verset og også fra 1. Kor 3, 10-15 er at det er viktig hvordan vi lever vårt liv: 

”I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus. Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm, skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild.” 

Den siste kvelden Jesus var sammen med sine disipler snakker han om at han er vintreet og de var grenene i Joh. 15,2:
”Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner.”

Når Jesus selv taler til menigheten i Efesus i Åpenb. 2, 3-5 sier han også: ”Du har holdt ut, du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett. Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før! Ellers kommer jeg til deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om.” 

Dette er skrevet til en menighet, ikke til verden, og den blir bedt om å omvende seg, ellers tar Jesus selv lysestaken bort. Kommer de da for Kristi Domstol? 

Jeg kunne trukket fram flere andre skriftsteder om Laodikea og andre, men poenget er at det er ikke noen automatikk i at har du engang vært en kristen vil du for all fremtid være det og ikke kunne gå fortapt! Når Jesus taler til sine egne disipler siste kvelden de er samlet sier han tydelig at om de slutter å bli i Ham, skal de ”kastes ut utenfor som en grein og visner, blir kastet på ilden og de brenner.” Det taler jo tydeligvis om fortapelse.

Jesus er også svært radikal mot ham som hadde fått en talent i Matt. 25, 28-30: ”Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.” 

Her er det tydelig at en Herrens tjener som graver ned sitt talent, ikke bare mister lønnen, men blir kastet i helvete. 

Hvorfor skriver jeg dette? Fordi jeg har nød for Norges land og folk, og det er mange, mange her som kaller seg kristne, som er aktive i menighetsliv og kristent arbeid og som regner med som en selvfølge at de er på vei til himmelens herlighet, som kanskje ikke er det. 

Paulus sier rett ut til de kristne i Korint at de skal ransake seg selv for å se om de ennå er i troen. Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.
— 2. Kor. 13:5

Det er altfor mange forkynnere i dag som er livredde for at de som hører på skal kjenne seg fordømt av Guds ord, men det er jo nettopp så viktig at vår samvittighet er følsom, så vi kan være våken og vende om mens det er dag. Jeg er svært glad for en av mine åndelige fedre i min første tid som kristen sa til meg: Be alltid Gud om å ha en årvåken samvittighet! 

Det som skjer i dag er at det vi ikke tåler i Bibelen, det ”tolker” vi bort, men det forsvinner ikke av den grunn! Vi kan ta Bibelen slik den står, lese den slik og oppleve den slik. 

Moderne teologi er mest opptatt av å bort-forklare bibelske sannheter, slik teologien gjorde det på Hans Nielsen Hauges tid, og gjør det  i mange land i dag. Det er en kjent predikant som har sakt “…om Jesus ikke mente det Han sa, hvorfor sa Han da ikke det Han mente?”. Bibelen er ikke først og fremst skrevet for teologer; den er skrevet for alminnelige kristne.

​Bibelen sier om seg selv i Hebr. 4, 12-13: ”For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.”