Jeg har delt litt om brannen i Ålesund i 1904 og bakgrunnen for denne. Jeg vil gjerne dele enda litt fra bakgrunnen for dette, og hvordan det er sterkt knyttet opp mot bønn og vekkelse. Det begynte faktisk med en av Misjonsforbundets viktigste forkynnere i oppstarten i Norge og Sverige, Fredrik Franson. Jeg har sakset litt fra internett på Misjonskirkens hjemmeside, som forteller om hvordan denne vekkelsesevangelisten ble jaget ut av Ålesund. Da Franson kom ut av byen og innover mot Nørve steg han opp på en stor stein, vendte seg mot folkemassen og uttalte sin store profeti: «Som dere i dag jager meg ut av byen, skal dere selv en dag bli jaget samme vei». Bybrannen kom kort tid etterpå. Jeg har under dette satt inn den spesielle historien fra bønnekjempen, Anders Nord, som fikk englebesøk dagen før brannen, og fortalte at han skulle bli beskyttet. Huset ble stående helt uskadd, mens alle husene omkring brant ned. Dette er spennende lesning om hvordan Bibelens Gud er historiens Gud og følger med i det som skjer.

Misjonskirkens historie: 1896-1946 - Misjonshuset i Ålesund
Et navn lyser med en særlig glans i Frimisjonens historie i hele vårt land, og det er navnet Fredrik Franson. Som en ildfakkel kom han også til Ålesund i 1883, og hans store emne var: Jesus kommer snart. Derfor slet han seg også helt ut i sitt arbeid for sjelers frelse.

Møtene holdtes i Murgården, i Petrine Hatles skredderverksted, på salen hos Knut Bang og andre steder. Det var dog nesten som om man var henvist til de første kristnes tid, da både fyrste, geistlighet og folket slo seg sammen for å hindre evangeliets utbredelse; men som det kunne sies da, kunne det sies om Fransons virksomhet, at Guds Ord hadde framgang og utbredte seg. En gang var der et sted arrangert et møte hvor der ble talt i mot Fransons virksomhet. Franson selv kom tilstede, og etter at de andre hadde talt, gikk han fram og ville svare for seg. Da var det noen som slukket lyset. Franson sa da bare noe som dette: «Måtte Gud ikke slukke nådelyset for dere.» Det sørgeligste var, at motstanden ikke var minst fra prestene og andre religiøse ledere. Slik var det på Jesu tid - på Hans Nielsen Hauges tid - og så på Fransons tid. Levende kristendom har jo alltid vært formalismens fiende.

Omsider forbød politiet Franson å preke innenfor byens grenser. Det var da han samlet de store menneskemasser på Rekdalshaugen på Nørve. Her var det at Borgund-presten opptrådte på møtet og sa at Franson kom og ødela hans menighet. Folk var så opphisset at politiet måtte eskortere Franson hjem. Ja, til og med politimester Berner, som i øvrig hadde meget til overs for Franson, måtte følge ham for å beskytte ham.

Drikk og spetakkel var alminnelig på møtene. En gang spente pøbelen et tau om huset hvor Franson bodde og ville dra både ham og huset på sjøen, og en natt folk hadde fått vite at han skulle reise, gikk man å ventet for å få tak i ham og kaste ham på sjøen.

 All denne motstand fra mennesker som følte seg dømt ved Fransons fordømmelse av synden, kulminerte i at han ble jaget ut av byen av en skrikende folkemasse som kastet stein etter ham. Da Franson kom ut av byen og innover mot Nørve steg han opp på en stor stein, vendte seg mot folkemassen og uttalte sin store profeti: «Som dere i dag jager meg ut av byen, skal dere selv en dag bli jaget samme vei». Da Ålesund brant i 1904 skjedde det at Fransons profeti fikk sin bokstavelige oppfyllelse, og mange mintes profetens ord. Denne hendelse er nevnt i Ålesund bys historie.

Ålesundsbrannen i 1904 – Huset som ikke brant
av ØYVIND DØVIK • 29. OKTOBER 2011
23. januar 1904 mistet over 10.000 mennesker i Ålesund hjemmene sine, og en person mistet livet. Rundt 850 hus brant ned. Bildet ovenfor viser Ålesund før brannen. Klokka 2 på natta brøt det ut brann i dagens Nedre Strandgate 39. Det blåste storm fra vest, noe som gjorde det umulig for brannmannskapene å slukke brannen.

Men bortenfor all logikk stod det et eneste lite hus igjen etter brannen, huset til Anders Nord. Stedet så ut som en krigssone. Noen hagegjerder stod, noen murhus nede ved sjøen var intakte. Midt i det som var et stort område med trehusbebyggelse, står ett eneste enslig hus igjen. Det burde bare vært svart kull igjen av det som alle de andre husene rundt. I stedet ble huset, som lå i Grensegata, funnet uskadd. Det står der ennå. Ålesunderne kaller det bare Waldehuset etter eieren. Historien om Anders Nord er utrolig og sann på samme tid. Den er bevist fra mange hold, blant annet av barnebarnet.

– Lysende engel
Anders Nord var en troens og bønnens mann. 22. januar 1904 var 69-åringen alene i stua. Da viser det seg en stor lysende engel for ham som sier: ”Frykt ikke! Jeg er utsendt fra Gud den Allmektige for å si deg at i denne natt skal hele denne by legges i aske for de mange og store synder som drives i den. Men du har funnet nåde hos Gud, og du og din hustru skal ikke gå ut, og ikke bære ut noe av det som hører dere til, for alt det som bæres ut, blir oppbrent. Jeg skal bevare dere, intet ondt skal ramme dere.”

Engelen spurte om Nord var villig til å følge dette, og han svarte ja. Han fortalte om det til kona Regine. Hun ble ute av seg, men sa ingenting.

Natta etter, klokka 02:15, ble det skutt med brannkanonene. Katastrofen inntraff da en voldsom orkan satte inn og ilden spredte seg i 14-15 retninger. Rundt klokka tolv neste dag nådde ilden Waldehuset. Mens flammene sto på alle kanter, satt Nord og leste Salme 91. Der står det blant annet: ”Intet ondt skal ramme deg, og ingen plager skal komme nær ditt telt.” Kona var mindre overbevist og begynte å bære ut eiendeler. Alt sammen brant opp som det var sagt. Utpå ettermiddagen, etter 15 timer, sluknet brannen. Men huset der Nord bodde, sto! Og Nord hadde ikke gått ut.

- Helt uskadd
Grensegata 2 var et helt vanlig trehus. Det skal ha blitt flyttet ut fjorden fra Sykkylven noen år før. Huset ble nøye gransket, men de fant ingen naturlig forklaring på at huset ikke brant ned. Det er bemerkelsesverdig nok at huset ble stående når all bebyggelse rundt brant ned, med det virkelig oppsiktsvekkende er at huset var fullstendig uskadd. Selv ikke malingen var svidd. Det fortelles at uthuset like ved brant ned, alt som var båret ut av huset, forsvant i flammer, klessnora inn til husveggen skal ha brent opp, men huset var det ingen merker på.

Anders Nord snakket lite om engelen, budskapet og redningen. Han døde på sin 79-års dag i 1913. Samme år ble Waldehuset fredet.

Her kan du også se en film om dette huset.

https://youtu.be/iPRKpgwKFME

Hvilket herlig liv Gud har tilbudt alle mennesker gjennom Jesus Kristus. Som et menneske uten Jesus var vi fortapt, dømt til evig helvete, uten Gud og uten håp. Paulus sier vi var ”vredens barn som de andre”. Vi var Guds fiender og hadde djevelen til far, uten å ville innrømme det. Bibelen sier direkte at ”Guds vrede er og blir over de som er ulydig mot Sønnen”, Jesus. Fordi vi var funnet skyldige og dømt til en evighet uten Gud, var det ingen vei til Himmel og herlighet for oss.

I denne fryktelige situasjon kommer Gud selv inn på arenaen og gir en mulighet til redning. Han lar sin enbårne sønn, Jesus, ta vår straff, vår dom og han smakte forkastelsen for oss, og fordi Jesus hadde båret vår straff og sonet for vår synd og hele gjeldsbrevet vårt, kunne Gud gi oss nåde og likevel være rettferdig. Dommen vår var blitt sonet av Jesus, og om vi tok imot Han som Herre i våre liv, ville hans soningsverk bli vår soning og vi kunne få fred med Gud! Fra å være Guds fiender og under Guds vrede, åpnet Jesus veien til å bli Guds barn, slik Joh. 1,12-13 sier: ”Alle dem som tok imot Ham, Jesus, gav han rett til å bli Guds barn, . . . og de er født av Gud.” Bibelen kaller det å bli født på ny, få nytt liv inne i oss ved at Jesus flytter inn. Det gjør at Paulus kan utbryte i Gal. 2,20: ”Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” 

Bibelen sier at om noen er i Kristus er han en ny skapning, det gamle er borte, ja alt er blitt nytt.” Paulus sier om nåden i Tit. 2,11: ”Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er.” Nåden er det nye livet som gir oss kraft og lyst til å si nei til alle verdslige lyster, og elske Jesus over alt annet i livet.

Hvilket herlig liv som Gud har gitt oss, men det beste er i vente. Jesus sa til disiplene den siste kvelden de var sammen: ”I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.” Jesus kommer snart igjen for å ta oss hjem til sin herlighet! Derfor roper vi ut hele vårt hjerte: Er du ikke født på ny, så sørg for å bli det omgående! Det er kun en eneste måte å komme til himmelen på og det er ved omvendelse og tro på Jesus! Bare med Jesu liv i ens indre og han som Herre i livet vil det være en åpen himmel som venter oss. Det er ikke noe vi kan klare selv, men vi må dø fra oss selv og få et nytt forvandlet liv ved nåden i Jesus Kristus.

Det er tydelig at du ikke har lest noen av alle de bloggene som jeg har delt på Facebook den siste uken, da jeg ikke i en eneste en av dem har nevnt 22. juli og terroren der. Du bør lese hva jeg skriver før du uttaler deg. Du finner dem på www.fremtidstro.no. For det andre har du tydeligvis heller ikke lest boken 22. juli-profetien som på ingen måte uttaler seg ”skråsikkert” som du sier jeg gjør. Du bør lese boken før du sabler den ned! Da vil du finne en ydmyk, dokumentert og åndelig moden måte å tilnærme seg den dramatiske begivenheten på. Du skriver i ditt innlegg på min hjemmeside at jeg uttaler meg skråsikkert om dette, men det har jeg aldri gjort, men jeg har jo ikke lest hva alle reportere muligens har skrevet. Det er heller ikke bare forholdet til Israel som blir fremhevet som en mulig årsak, men enda sterkere vårt lands moralske forfall, og hvor jeg regner med at du også er enig i at Utøya har vært i sentrum av politisk avkristning av landet vårt. Det unndrar på ingen måte oss som kristne fra hovedansvaret ved at vi ikke har stilt oss i gapet i mer intens bønn og åndelig innsats for landet vårt.

Men en ting er helt sikkert: Det er klassisk, evangelisk bibelforståelse at ulykker, katastrofer, tørke og uår blir sett på som en advarsel eller straff fra Gud for frafall, og at slike ting har ført til bot, innvielse, anger og vekkelse hvor 2. Krøn. 7,14 har stått sentralt. Det gjelder ikke bare i Norge, men det skamme har jeg sett skje i de mange land jeg har arbeidet, ikke minst i Afrika hvor anger og bot endog har nådd de politiske maktkorridorene.  Mange av de kjente og høyt aktede Guds menn som har stått fram  de sist 2 – 3 hundre år har klart uttalt seg om dette.

Hauge skriver om ”det ondes følger” i kapittel 3 i sin første bok ”Betragtning over verdens dårlighed” som utkom i 1796:

”Jeg vil først vise til Frankrike hvor det skjer mye nytt. Jeg vet jo at mange liker nyhetsfortellinger. Fra Frankrike kommer dans, spill, komedier, prat og alskens vellystighet. Dette har siden bredt seg til England og en rekke andre land, også hit. Så snart en husbond eller herre viser seg i moteriktige klær, så streber tjenerne etter å bli lik ham. Alle søker etter det mest fornemme, alt som er herlig for denne verden. Når Gud ser at ondskapen på dette viset blir så stor at det nesten ikke finnes gode dyder eller lyst til å følge hans vilje, så kan han ikke lenger tåle det. Derfor slår han til med brann, sult og pest. Dette har skjedd i Frankrike og andre land. Til denne tid har vi hatt en langvarig fred, men vi har sett straffens ansikt ved branner og dyrtid. Det siste er til stor ulykke for fattige, mens de rike har sine loft fulle av mat og klær. Mange plages også av sykdommer. Alt dette er Guds slag som skal mane til omvendelse. Dog er det så altfor lite som bærer frukt. Jeg får lyst til å si med profeten Jeremia at selv ikke når jeg straffer dere, vil dere forbedre dere. Det er slik nå at de fleste horer med den store hore, som er all ondskap og ugudelighet, slik det sies om dette i Åpenbaringens 17. kapittel. Derfor vitner jeg for alle at Gud står med sitt sverd, og i sin langmodige rettferdighet er han klar til å slå. Jeg ber enhver om å knele i ydmykhet for Gud, omvende seg av hele sitt hjerte og bekjenne sine synder. For sin kjære sønn Jesu Kristi skyld er han meget rundhåndet med nåden slik at straffen blir forminsket, både timelig og evig. Amen.”

Til og med våre salmediktere gir uttrykk for dette, slik Elias Blix i fædrelandssalmen: ”Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja.” Jeg regner med at du har respekt for huset som ble spart på mirakuløs måte i Ålesund under brannen, hvor bønnekjempen Anders Nord fikk englebesøk med denne beskjed: ”Frykt ikke! Jeg er utsendt fra Gud den Allmektige for å si deg at i denne natt skal hele denne by legges i aske for de mange og store synder som drives i den. Men du har funnet nåde hos Gud, og du og din hustru skal ikke gå ut, og ikke bære ut noe av det som hører dere til, for alt det som bæres ut, blir oppbrent. Jeg skal bevare dere, intet ondt skal ramme dere.”

Jeg har skrevet og sagt igjen og igjen i mine blogginnlegg og intervjuer at det selvfølgelig er umulig for oss å vite hvorfor ting skjer i de aller fleste tilfeller, og at det naturlige er at all synd og ugudelighet, og likeså fiendeskap mot Guds Israel får sin straff når Guds vredesdom skal ramme de ulydige, slik Paulus skriver, men Gud lar åpenbart noen gang sin straff ramme i nåtiden, selv i nådens tid. Det ser vi jo tydelig da Gud drepte Annanias og Safira foran Peter og de andre i Jerusalem. Jeg er overbevist om at det fantes mange andre uærlige personer i menigheten der, men det var bare dette ekteparet som fikk sin straff omgående, og det er tydelig at det var en advarsel og at alle visste at det var Guds som hadde gjort det, da det kom stor frykt over hele menigheten som igjen førte til store mirakler og stor vekkelse i Jerusalem med innhøstning av skarer. Vi ser det samme litt etter, da Herrens engel slår Herodes da han opphøyet seg, og Herren sender mark og ormer som spiser ham opp.

Bibelen er jo tydelig på at Gud sender både ulykker og sykdom i enkelte tilfeller, men det betyr selvfølge ikke at all sykdom kommer av synd  - langt derifra. Vi kan allikevel aldri si at Gud ikke har en finger med i det som skjer om vi skal tro Jesu ord hvor han sier at selv ikke en spurv faller til jorden uten at Gud vil. Er Gud mer tilstede når en spurv dør enn når alle disse ungdommene dør på Utøya. Jeg har sagt i mange intervjuer at jeg er overbevist om at Jesus gråt sammen med oss alle over tragedien, på samme måte som han gråt over Jerusalem, da han selv profeterte om dommen som skulle kommer over Jerusalem, som kom om 70 år, hvor mange, mange uskyldige mennesker døde.

Å si at Gud ikke har noe å gjøre med ulykker og tragedier, terror eller katastrofer, er totalt et annet evangelium enn det som jeg har vokst opp med både i lutherske kretser og i pinsekretser. I min egen tid har jo Billy Graham vært veldig klar på det, og Aril Edvardsen også i sin tid som vekkelsesevangelist på 60 og 70 tallet. Han tale om Guds vrede som er utgitt i bokform sammen med mange taler er virkelig alvorlig tale. Guds store vredesdom over de ulydige kommer, og han skal samle alle nasjonene og dømme dem som delte hans land slik Oslo-avtalens intensjon var, slik profeten Joel sier. Det er skremmende lesning, og jeg tror faktisk det er kort tid før dette begynner å skje. La oss være rede og våken i denne tiden, stå fast i inderlig faste og bønn for land og nasjon og forkynne et klart og alvorlig budskap til en sovende menighet. Det er tid å våkne.

Noen spør hvorfor jeg kommer med alle de ”provoserende” uttalelsene som jeg gjør, og det er enkelt for meg å svare på. Jeg roper til Herren om innhøstning og frelse for Norges befolkning. Mange med meg har nå vært 3 uker i faste og bønn for landet, og en ting er jeg blitt helt overbevist om: Forkynnelsen om Guds betingelsesløse kjærlighet til alle mennesker, inkludert syndere som ikke har tatt imot frelse er hovedgrunnen til mangel på vekkelse.

Om ikke synderne forstår at de er Guds fiender, under Guds vrede så er det jo ingen grunn til å søke frelse! Vi er bærere av forsoningens tjeneste, men om folk er venner med Gud uansett, så er det jo ingen grunn til å bli forsonet! Det viktigste oppdrag for oss i dag er å få verden til å forstå at det er sant det som står i Joh. 3,36, at de er under Guds vrede! Da har de en grunn til å lytte til forsoningens budskap! Mitt aller høyeste ønske er å vekke oss kristne til å slutte med den ubibelske nådeforkynnelsen som aldri har ført til innhøstning. Jeg forstår ikke hvordan Joh. 3,36 kan misforståes?

Jeg er sjokkert over hvor mange som kritiserer, men som ikke har det minste bibelbelegg for det de skriver. Hvis Bibelen er sannheten, så er det vår plikt å SØKE sannheten. Jeg har prøvd å gå igjennom kommentarene i kveld, og jeg finner ikke noe som helst som skulle kunne endre det jeg har sagt. Vi trenger at Gudsfrykten kommer tilbake i Norge, og syndere som opplever syndenød og omvendelse.

Hvorfor kommer jeg med en slik uttalelse som til KS at å si til synderne at Gud elsker dem er en forbrytelse? Jo, for det gir dem jo forståelsen at Gud egentlig er FOR dem, mens Bibelen jo svart på hvitt sier at de er under Guds vrede! Vi fratar dem muligheten til å søke forsoning. Dette er ikke krangling om detaljer – dette er en hjertesak for meg og ikke noe jeg gjør for moro, og jeg roper til Herren om at vi må våkne for Jesus kommer snart! Det er så alt for mange som sover på en falsk trøst om at Gud elsker dem, og de har aldri omvendt seg fra sin synd. De sover på vei til Helvete, og vi trenger en skare med vitner i vårt land som rope ut at de er Guds fiender, Gud er vred på dem, men han står med åpne armer for å ta imot dem som kommer til ham, omvender seg og gjør Jesus til Herre i deres liv.

Det har tydeligvis vært et sjokk for mange at jeg skrev at Gud ikke elsker mennesker betingelsesløst. Jeg har enda ikke sett at noen har funnet noe i Bibelen som skulle motsi denne sannhet, men la meg forklare enda tydeligere hva den sier om dette.

Nåden, frelsen og Guds kjærlighet er tilgjengelig for alle.
Jeg har flere ganger sitert 1. Tim. 2, 4: ”han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.” Guds vrede er over den ulydige sier Joh. 3,36 tydelig, men slik det står i lignelsen om den fortapte sønnen, så stod far med åpne armer for å ta imot ham når han hadde vendt om og gått hjem til far. Uansett synd, mord, tyveri, pedofili eller homofili, alle som vender om av et helt hjerte, ydmyker seg og tar imot Jesus som Herre, vil finne nåde og frelse hos vår kjærlige og barmhjertige Gud. Jesus sa til kvinnen som var grepet på fersk gjerning i hor i Joh. 8. ”Heller ikke jeg fordømmer det, gå bort og synd ikke mer fra nå av!”

Paulus sier i Ef. 2, 2: ”Dere levde i syndene på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.” Han kaller de ulydige for ”vredens barn” – under Guds vrede, slik Joh. 3,36 sier. Paulus fortsetter fra v. 8 i samme kapittel: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.” Betingelsen er veldig klar – ved tro, som skaper fruktene i ”ferdige gjerninger” som vi vandrer i.

Guds kjærlighet er ikke som menneskers kjærlighet.
Vi er så vant til å tenke på humanistisk og menneskelig måte, at jeg har hørt noen sammenligne det å være Guds barn med det å være barn av jordiske foreldre. Da hører jeg noen si ting som dette: ”Det er så godt å få være Guds barn. Det er jo slik med våre egne barn at noen er lydige og snille, mens andre er ulydige og slemme, men de er jo likevel våre barn. Slik er det også med å være Guds barn. Uansett om vi er stygge eller slemme, så er vi barn allikevel.” Å si noe slikt er jo å være totalt på villspor, og er blitt offer for vranglæren som sier ”engang frelst – alltid frelst!” Det er rett og slett ikke sant.

Det går nemlig lett an å falle bort fra herligheten av å være Guds barn.  Det finnes det jo masse eksempler på i Bibelen, og siste kvelden talte Jesus til sine disipler følgende i Joh. 15, 5: ”Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner.” Jesus er tydelig på betingelsen om å bli i Ham. Når Paulus, nådens forkynner, skriver til menigheten i Korint i 1. Kor. 6, 9 sier han: ”La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik var noen av dere før.” I mange av brevene til menighetene skriver han lange lister og forklarer at de som lever i synd ikke har noen mulighet til frelse. Det betyr selvfølgelig ikke at vi aldri kan falle i synd, bli overlistet, slik Bibelen sier, men da kan vi av nåde få fly til korset og få gjort opp vårt feilsteg. Samvittigheten vil minne oss om det og vi kan være raske inn i Guds nærvær igjen slik 1. Joh. 1, 9 forteller oss. Johannes sier videre: ”Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.” Vi mister ikke barnekåret om vi ikke fortsetter å leve i synd.

Frelsen er et guddommelig verk – kun av nåde.
Det finnes ingen som ved egne gjerninger kan leve opp til Guds standard. Bare gjennom å ta imot Jesus som Herre og bli født på ny, få Livets Ånd i vårt hjerte  og slippe Ham til som Konge, kan nåden forvandle oss. Paulus forklarer nåden i Titus 2, 11 flg: ”For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet. For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger.”

Nåden oppdrar oss til å si nei til ugudelighet og verdslige lyster. Derfor er det ganske enkelt å se om mennesker har tatt i mot nåden eller ikke – den som fortsetter i verdslige lyster har tydeligvis ikke fått tatt i mot nåden, slik Jakob også skriver i sitt brev 2, 20: ”Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte.” Levende tro skaper nytt liv som elsker Jesus og følger ham. Da kan du kjenne dem på fruktene slik Jesus lærte oss.

Vi er blitt så vant med å bruke Guds kjærlighet og godhet som budskap til verden for å få dem til å søke Jesus, at vi har vanskelig for å fatte at det går an å ikke bruke det. Det gjelder absolutt meg selv også. Vi er vokst opp i en tradisjon i moderne tid hvor dette blir selve essensen i budskapet, men har vi fått noen gjennomgripende vekkelse? Nei, det har vi ikke. Skal vi bare fortsette på samme måte, eller bør vi være åpne for å lære fra originalen?

Apostlenes gjerninger – Guds godhet aldri forkynt til verden.
De første kristne så store vekkelser og førte skarer til Jesus. Har vi noe å lære, eller tør vi? Når vi leser igjennom Apostlenes Gjerninger, som må være vår praktiske lærebok i evangelisering og forkynnelse, finner vi at de ALDRI nevner Guds godhet i direkte forkynnelse til verden. Tvert i mot! Det de forkynner er Guds dom, at Jesus kommer for å dømme levende og døde og at han befaler folk å vende om. Etter Peters tale på Pinsedagen ble folket redde og ropte ut: Hva skal vi gjøre, brødre? Da kom budskapet: ”Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.” Det førte 3000 til menigheten.

I Kornelius hus forkynner Peter: ”han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde!” Når det var klart kunne han fortelle at Jesus kom og ved troen på ham kunne de få tilgivelse for syndene. Da falt Den Hellige Ånd over folket.

Det er mange andre fortellinger om dette, men jeg tar kun med Paulus i Athen. Etter å ha snakket med dem om deres Guder og altere, avslutter han med: ”nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.”

Forkynnelsen av Jesus og hans forsoningsverk kom med dommen som bakteppe. De oppfatter at de er vredens barn og Guds fiender. Da trer Jesus fram i et stort lys og de kunne gjøre som Paulus sier i 2. Kor. 5,21: ”Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!”

En personlig opplevelse fra Kenya.
I flere år arbeidet vi utelukkende med å nå unådde stammer med evangeliet, og særlig blant Samburu-stammen opplevde vi noen store gjennombrudd. Dette folket var livredde for Gud, og prøvde på mange rare måter å blidgjøre ham med blod og andre ting. Når da vi kunne komme å forkynne til dem at Gud har sendt sin sønn, Jesus, og latt han død som en soning for deres synd, så jeg at noe skjedde. Jeg spurte om det var noen som ville bli venner med Gud gjennom å ta imot hans sønn, Jesus, som Herre og Mester i livet, ja da hendte det at omtrent alle bøyde kne på markedsplassen.

For et års tid siden var det en som spurte meg: Hvorfor så dere så mange komme til Gud og søke frelse i Afrika, og det er så få som blir frelst her? Jeg måtte tenke litt, og så husket jeg Samburu-folket. Da gikk det plutselig opp for meg hva forskjellen var, og jeg sa: Jeg tror forskjellen er at der vi var visste de at Gud var sint på dem og de var redd ham, og når vi da kunne fortelle dem veien til å bli venner med Gud, få fred med ham, så ville alle komme, mens her i Norge lever de på en løgn om at Gud er glad i dem, og hvorfor skal de da bli frelst?

Gudsfrykt fører mennesker til frelse.
Enten det gjelder Apostlenes Gjerninger og forkynnelsen der, eller det gjelder vår opplevelse blant Samburu-folket, eller det var frykten i Jerusalem etter at Gud hadde drept Annanias og Safira, eller Paulus i Efesus, eller de store vekkelsene i det 18 og 19. århundre, så er det helt åpenbart at det er forkynnelsen av sannheten om at mennesket uten Gud er under Guds vrede, som fører til store innhøstninger for Jesus. Jeg tviler ikke på at det er mange forskjellige ting som Gud bruker for å overbevise enkeltpersoner, men om ikke frykten for Gud også ligger under, da undres jeg over motivet for å søke Guds frelse.

Jeg er fullt klar over at Gud bruker masse veier både til å føre oss til ham selv og for å holde oss nær til ham, og han skriver til menigheten i Rom: ”Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.” Guds godhet blir satt opp i mot vredens dag, og da bør Jesu offer bli skinnende som et bevis på Guds godhet og at dette også skal drive oss til omvendelse.

Guds vrede over den ugudelige er nesten fraværende i forkynnelse i dag, og likevel forventer vi vekkelse? Likevel sier Joh. 3,36 klart: ”Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.” Dette må verden få vite slik at de ikke skal gå rundt og innbilde seg at Gud er glad i dem slik de er, for det er han åpenbart ikke. Da kan de løpe til Jesus, angre sin synd, vende om og få del i hans herlige frelse.

Det ser ut for meg som at vi mennesker gjerne vil lage vår egen Gud og Jesus. Da dukker det opp utrolige usannheter som at Gud skulle ha en ubetinget kjærlighet til oss mennesker. Det stemmer overhodet ikke med Bibelens Gud. Jesus hadde heller ikke en ubetinget kjærlighet til sine egen disipler. Den siste kvelden han er sammen med disiplene sine sier han til dem: ”Hvis noen ikke blir i Meg, blir han kastet ut som grenen og visner. Og de samler dem og kaster dem på ilden, og de brenner.” Det var en klar betingelse  - hvis noen IKKE blir i Meg, blir han forkastet. Skriften er hele tiden full av klare betingelser for å oppnå bønnesvar, velsignelse eller andre ting.

Skriften alene.
For meg er det viktig å ha Bibelen alene som mitt fundament for troen, og Luther erklærte det samme med sin uttalelse om Skriften alene. Hans Nielsen Hauge kjempet kampen mot prestene, og erklærte at Bibelen er den hele og fulle sannhet og forklarer seg selv. Det har de lutherske lekmannsbevegelsene i Norge også kjempet for. Levende kristne over hele verden har den samme klare oppfatning av dette.

Mennesket uten Jesus som Herre, er under Guds vrede.
Dem som lever uten å være født på ny og ha Åndens liv i seg er ikke under Guds kjærlighet, men under Guds vrede. Det kommer tydelig fram i Joh. 3,36: ”Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.” Paulus sier om sitt liv før han fikk møte Jesus og fikk nytt liv: ” Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.” (Ef. 2,3)

Bare gjennom å ta imot Jesus får vi del i Jesu kjærlighet.
Vi har alle syndet og har ingen mulighet til å bli stående innfor dommeren, Jesus Kristus. Bibelen sier: ”alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn.” (Joh. 1,12) og Jesus sa til den lærde Nicodemus: ”Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.” (Joh. 3, 3) Når Jesus flytter inn som Herre i våre liv blir det en glede å følge ham, og Paulus beskriver det slik i 2. Kor. 5,17: ”den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.”

Gud har bestemt Jesus som dommer over levende og døde.
Når Jesus kommer tilbake kommer han ikke som offerlammet, men som dommeren over levende og døde. Han har selv betalt en høy pris, sitt eget liv, for å gi alle mulighet til å bli reddet fra et evig helvete, og nå kommer han for å holde dom over dem som ikke tok imot tilbudet. Paulus talte til Athenerne: ”Gud har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.” (Apost. 17,31) Da skal alles liv åpenbares og vi må gjøre regnskap for våre tanker, ord og gjerninger. Det blir en skremmende dag for de fleste.

Kan noen få straffen allerede her i tiden?
Utfra Bibelen så ser det ut til at noen kan få både belønning og straff mens de lever. Jesus taler om fariseerne som vil bli sett og æret når de ba, ofret eller fastet og sier i Matt 6, 5: ”De har alt fått sin lønn.”  Det ser også ut til at enkelte også får sin straff allerede her. Det var sikkert mange uærlige mennesker i menigheten i Jerusalem, men det var bare Annanias og Safira som Gud drepte. Det er tydelig at Han gjorde det som en advarsel for resten av menigheten. Bibelen sier i Apost. 5, 6: ”Hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt. Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort i folket. Alle holdt trofast sammen i Salomos søylehall. Ingen andre våget å slå seg sammen med dem, men folket satte dem høyt. Stadig flere trodde på Herren og ble lagt til dem, både menn og kvinner i stort antall.” Frykt for Gud fører til to ting: 1) Mange mirakler 2) Mange frelst. Det samme skjedde i Efesus i Apost. 19. Der står det også at frykt kom over alle, og mektige mirakler skjedde og mange omvendte seg til Herren.  Det samme skjedde da Paulus slo en mann med blindhet på Kypros. Det førte til at Guvernøren på øya kom til tro.

Hvorfor har vi trodd at Gud elsker verden?
Største grunnen er nok at vi mistolket Joh. 3, 16. Vi bruker ofte bare første delen av verset og siterer det slik: For så høyt elsker (nåtid) Gud verden. Det er ikke hva det står, men det står: For så høyt har Gud elsket (fortid) verden. Gud gjorde det en gang da han sendte Jesus, og verset sier tydelig hvorfor: ”For at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” Guds kjærlighet sendte Jesus for å redde alle mennesker fra helvete. Før dette verset har Jesus forklart Nikodemus at slik som Moses hengte opp kopperslangen i ørkenen for at hver den som så på den ble helbredet fra det dødelige ormebitt. Folket hadde klaget på maten - mannaen som de spiste i ørkenen, og Gud ble sint og sendte giftige slanger. Masse mennesker døde, og Moses ropte til Gud om å stoppe slangene. Det ville han ikke, men han gav en mulighet til redning gjennom kopperslangen som Moses fikk henge opp. Det er hvorfor det står ”så høyt” – altså på samme måte som Moses gav folket redning gjennom kopperslangen, gav nå Gud menneskene en redning gjennom Jesus som skulle henges opp, ”for at hver den som tror på ham ikke skulle fortapes, men ha evig liv!”

Dette er det eneste stedet hvor det står om Guds kjærlighet i forhold til de ikke-kristne, men vi har laget vår egen læresetning ut av det, og snakker om at Gud elsker alle mennesker – noe han definitivt ikke gjør på annen måte enn slik Paulus sier i 2. Tim. 2, 2: ”Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.”

Er ikke Gud en god Gud?
Absolutt! Bibelen sier at Gud ER kjærlighet, men han er også Hellig, Rettferdig, Hevnens Gud, Straffens Gud og en fortærende ild. Fordi Gud er god og full av kjærlighet så har han gitt sin enbårne sønn, Jesus, som et sonoffer for all verdens synd. Dette var budskapet som disiplene gikk til verden med: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.” Den som gjør det og tar imot Jesus som Herre i sitt liv får hans ånd og livskraft i sitt liv og opplever Jesu kjærlighet og godhet daglig i sitt. Den største godhet er allikevel at den som har hans liv får også en evig herlighet sammen med Jesus. 

Det er blitt en tid hvor det mest kristne og åndelige ordet er fred. Vi skal være fredsbyggere, og det blir sitert Jesus på at ”Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.” Det å refse, kritisere eller angripe synd er noe negativt da det skaper fordømmelse, ufred og kanskje noen kunne miste troen.

Jeg er skremt over alle som kaller seg Herrens tjenere og som taler fred, fred, trygghet hos Gud! De kan si at Jesus kommer snart, men de skynder seg å legge til at Paulus sier: ”Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!”

Ja, for enhver som har Jesus som Herre og lever renset i Jesu blod, så er dette trøstens ord, men for de mange, mange som lever sitt eget liv etter sine egne lyster, så bør budskapet om Jesu gjenkomst være svært, svært skremmende!

Jeg hørte nettopp en samtale på radioen hvor det ble uttrykt at Jesus selvfølgelig ville ha akseptert homofili, da han jo elsket alle! Hvilken Jesus er det vi har laget oss? Bibelens Jesus kom for å åpne veien til fred med Gud, men han sier også: ”Tro ikke at Jeg kom for å bringe fred på jorden. Jeg kom ikke for å bringe fred, men sverd. For Jeg har kommet for å sette en mann opp mot sin far, en datter opp mot sin mor og en svigerdatter opp mot sin svigermor. Og en manns husfolk skal bli hans fiender.”

Den Jesus som er full av kjærlighet er også personen som offentlig skjelte ut andre skriftlærde og sa: ”Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver. Utvendig er de vakre å se på, men innvendig er de fulle av dødningebein og all slags urenhet. Slik er det også med dere: Utvendig i folks øyne, ser dere rettferdige ut, men innvendig er dere fulle av hykleri og urett.” Han snakket med andre og sa: ”Dere er av deres far, djevelen, og dere vil følge deres fars lyster!”

Om Jesus står det: ”Du har elsket rettferd og hatet urett. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg.” Han både elsket og hatet, og han ble selv både elsket og hatet! Han sa til sine disipler: ”Verden kan ikke hate dere, men meg hater den fordi jeg vitner om at verdens gjerninger er onde.”

Jeg ber om at Gud i denne tiden må reise opp mennesker som ikke snakker fred der det ikke er fred! Noen er så opptatt med fred at de har gjort fred med djevelen! Djevelen er og blir Guds fiende og det samme er verden for øvrig. Derfor sier skriften at den som vil være verdens venn blir Guds fiende!

Våkn opp! Hvor står du og jeg? Er det Jesu liv som du lever? Om ikke, så er det ennå mulig  vende om, dø fra seg selv og få del i Åndens nye liv! Det koster alt, men det er sannelig verd det! Søk ikke en falsk fred, men gå til Guds Ord og la Jesus bli din Herre fullt og helt! Kun da får du den dype, herlige og gudgitte fred i ditt indre! Du behøver ikke å streve etter den – den kommer når Guds Ånd flytter inn og tar kontroll hos deg! La det stå til og gi ham alt i en ekte omvendelse! 

”En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal bli rette, de steinete stier jevne. Og alle mennesker skal se Guds frelse.

Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem:«Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far. ’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden!” (Luk. 3, 4-9)

Det er en forberedelsestid som vi lever i nå. Jesus kommer snart og Bibelen sier: ”Han brud har gjort seg rede!” Vi kjenner ikke dagen eller timen, men vi ser tegnene på Hans gjenkomst gå i oppfyllelse for våre øyne og ører!

Johannes var en profet som forberedte Jesu komme, og vårt oppdrag i dag er på mange måter noe av det samme. Nå venter vi Jesu annet komme – i prakt og herlighet! Det tragiske er at det er så mange som ikke venter på ham og som ikke er rede til han kommer. Johannes advarte: ”Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden!” Jesus brukte nesten de samme ordene siste kvelden han var sammen med sine disipler i Joh. 15, 6: ”Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner.” Vi kan ikke leke med Guds Ord og ta det vi liker og kaste ut det som ikke smaker. Jesus var klar på at ”Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.”

Det nytter ikke å misbruke nåden som et dekke for urenhet. Bibelen forklarer tydelig nådens oppgave i Titus 2, 11-13: ”Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet!” Nåden er til for å oppdra oss til å si nei til verdslige lyster, og er selve kraften til det.

Vi er totalt avhengig av Guds nåde som gir oss nytt liv, kraft og lyst til å følge Jesus! Den er innholdet i det nye livet, Åndens nye liv, som frir oss fra syndens kraft og makt over oss. Det begynner alltid som både Johannes og Jesus forkynte: ”Omvend dere!” Det samme forkynte Peter på Pinsedag, og Jesus sa i Luk. 24, 47: ”i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag!” Erkjennelse, anger og omvendelse fører til nytt liv med seier, fred og frelsesfryd! Veien er trang, men den er åpen for alle som vil!

Dette er ikke noen lang teologisk utlegging av bibelsk faste, men enkelt fortalt er vanlig fast å avholde seg fra mat, men drikke godt med vann. Det er vanlig å fast en dag, tre dager, ti dager eller 21 dager eller 40 dager på denne måten, uten at det er noe farlig eller dramatisk med det. Det går også an å faste uten å verken drikke vann eller mat, men da er det farlig å faste mer enn et par dager, og jeg vil ikke anbefale det.

Hvorfor faste?
Først og fremst fordi Bibelen taler mye om det, og utfra Jesu ord i Matt. 6, så var det en helt naturlig ting. Han taler der om tre viktige ting, å gi gaver, å be og å faste. Han sier ikke ”hvis dere faster”, men han sier ”når dere faster”, med utgangspunkt i at det var noe som selvfølgelig ble gjort. Jesus sier også til disiplene når det gjelder å drive ut demoner i Mark. 9,29: ”Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn og faste!”

Når menigheten i Antiotika sendte ut Paulus og Barnabas til sin misjonsgjerning, står det i Ap. 13,3: ”Etter faste og bønn la de hendene på dem og lot dem reise.” Når de satte inn ledere i de nye menighetene står det i Ap. 14,23: ”I hver menighet valgte de ut eldste for dem, og under bønn og faste ga de dem over til Herren . . .” Paulus sier om seg selv i 2. Kor. 11, 27 at han var ”ofte i faste”.

Jeg tror at vi kan si at faste er en forsterkning til vårt bønneliv. Jeg har selv flere ganger fastet to og tre uker og selvfølgelig mange ganger kortere perioder. Jeg begynte faktisk å faste da jeg gikk på det som da hette Realskolen som 16-åring, men da ble det bare 3 dager som jeg hadde i bønn og faste.

Daniels faste.
Særlig i de senere år er det blitt vanlig for mange kristne å praktisere såkalte ”Danielsfaster” – ofte i begynnelsen av hvert nytt år. Utgangspunktet for dette er Daniel 10, 2 og 3 hvor det står: I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker. Jeg spiste ikke godt brød, verken kjøtt eller vin kom i min munn. Jeg salvet meg heller ikke før tre hele uker var gått.”

Det er utviklet masse oppskrifter på god mat som skal være i henhold til det som Daniel spiste – særlig på engelsk som www.ultimatedanielfast.com - https://danielfast.wordpress.com/, http://www.jentezenfranklin.org/

Noen tips i forbindelse med vanlig faste hvor du ikke spiser noe, men drikker vann:
1)   Om du skal ha en vanlig faste over mer enn tre dager bør du bruke noen dager på å trappe ned din spising. Noen anbefaler at om du vil faste en uke, kan du gjerne bruke like lenge på å trappe sakte ned med mindre og mindre.

2)   Ta en klar bestemmelse om å faste, og vær tydelig på at du gjør det for Herren. Jo fastere du er i din beslutning om å gjøre det, jo lettere er det å gjennomføre det.

3)   De første 3 – 4 dagene er ofte de vanskeligste, og mange opplever da hodepine og ubehag og også perioder med lyst på mat. Det kommer av at kroppen er vant med tarmtottene skal få energi fra maten, og når det ikke kommer noe næring den veien, så begynner en prosess hvor kroppen endrer sin tilførsel av energi. Det gjør den ved å begynne å ta energi fra fettlagrene i kroppen, og det tar noen dager før den overgangen er fullført. Når kroppen for alvor har kommet i gang med dette, så vil energien komme tilbake, og du merker vanligvis ikke sult eller noe særlig redusert energi i kroppen. Faktisk så kan en vanligvis jobbe helt vanlig og kjenner seg i god form.

4)   Når en lengre faste avsluttes er det VELDIG viktig å begynne svært forsiktig med spising og starte med lett fordøyelig frukt og grønt, og små mengder. Har du fastet et par uker, kan du gjerne la det gå like lenge før du spiser vanlige mengder mat igjen.

5)   Når du faster er det selvfølgelig viktig at du bruker mye tid i bønn! Du får jo vanligvis også mer tid, da du ikke bruker noe tid til spising, men bruk gjerne ennå  mer tid til bibel og bønn.

6)   Vanlig faste er bare sunt for kroppen og mange opplever naturlig at sykdommer og plager forsvinner gjennom å bruke lengre tid uten mat, men drikker mye vann. Det er selvfølgelig også slankende om du ikke begynner overspising når du er ferdig, men ikke la slankingen være poenget med fastingen. Vær bevisst at du ofrer maten for Herren og går igjennom dette for å ære Ham.